I VG i dag kan vi lese hvordan tidligere politimester i Salten, Geir Ove Heir og tidligere ordfører i Bodø, Ole Hjartøy opplevde prosessen med samlokalisering av politi, brann og helse i Bodø.

Vi støtter Heir og Hjartøy i at det har vært en lang og krevende prosess frem til dit vi er i dag. Politiet er fortsatt ydmyke ovenfor den risiko Bodø kommune tok, mens man ventet på svar på om politiet kunne forplikte seg i et slikt samarbeid. Når det er sagt ønsker vi å nyansere bildet som fremkommer i VG gjennom vår opplevelse og vurdering av saken. Først må vi klargjøre hvilke roller vi har hatt; Arne Hammer har i rollen som politistasjonssjef i Bodø og ansvarlig for operasjonssentralen i Salten deltatt i styringsgruppen for SAMLOK Nord. Han har videre hatt rollen som innføringsansvarlig for den nye operasjonssentralen i Nordland politidistrikt. Tone Vangen kom inn som politimester i Nordland politidistrikt 1.januar 2016. Hun etablerte umiddelbart kontakt med Politidirektoratet om saken og deltok i siste del av beslutningsfasen knyttet til politiets deltagelse i prosjektet.

På det tidspunkt det lokale initiativet til SAMLOK skjøt fart sto politiet i den situasjon at man ventet på politiske vedtak knyttet til den store omstillingen av politiet. Det sentrale var beslutningen om hvor mange politidistrikt landet skulle deles inn i, med påfølgende beslutning om hvor politidistriktenes operasjonssentraler skulle ligge. Prosessen med Samlok Nord pågikk i tre år før stortingsvedtaket kom. Politiet i Salten orienterte Politidirektoratet om utviklingen i prosjektet underveis og sommeren 2014, da de første spadetakene skulle tas, var det viktig for politidistriktet å få avklart om man kunne fortsette det videre arbeidet. Politiet i Salten fikk da tilbakemelding fra Politidirektoratet om at dersom politidistriktet gikk lengre i prosessen, så kunne det gi økonomiske bindinger som ikke var ønskelig, all den tid de nødvendige beslutninger ikke forelå. Vi mener det er svært forståelig at Politidirektoratet ikke kunne foregripe beslutningene.

Etter denne tilbakemeldingen fra Politidirektoratet sa politiet i Salten nei til videre deltakelse i Samlok Nord, men etter kort tid ble politiet kontaktet av Bodø kommune, ved ordfører Hjartøy. Hjartøy gav da beskjed om at kommunen tok risikoen for om politiet kunne flytte inn eller ikke. Med disse forsikringer kunne politiet i Salten fortsette å delta i prosessen med etableringen av Samlok, uten at man hadde bundet seg til å kunne flytte operasjonssentralen dit.

Det må ikke være tvil om at den risikoen Bodø kommune tok sommeren 2014 gjorde det mulig for politiet å fortsette arbeidet med Samlok Nord i påvente av de politiske prosessene. Slik vi ser det, var Politidirektoratets reservasjon i forhold til etableringen først og fremst knyttet til en forståelig frykt for at prosjektet kunne legge politiske føringer samt føre til økonomiske konsekvenser for politidistriktet, før endelige beslutninger om hvor operasjonssentralen skulle ligge var tatt. Vi mener det er forståelig at POD ikke fant det tilstrekkelig at det var stor sannsynlighet for at Bodø skulle bli administrasjonssted. Fra vår side er opplevelsen at alle samarbeidsaktørene anerkjente argumentasjonen og hadde forståelse for at Politidirektoratet ønsket å avvente Stortingets beslutning.

Det er ulike faglige synspunkt knyttet til Samlok, både i POD og andre steder. At Politidirektoratet også problematiserte det å flytte politiets operasjonssentral ut av et politihus er naturlig. Det er selvsagt problemstillinger knyttet både til sikkerhet og samspillet med politiets øvrige personell ved å velge en slik løsning. Til tross for motforestillingene ble det enighet om at dette var den beste løsningen for politiet i Nordland; vi fikk oppfylt vedtaket om SAMLOK, vi fikk frigjort plass i et svært trangbodd Bodø politihus, og ikke minst legges det til rette for videre utviklingsmuligheter i og med de langt bedre tomteforhold på Albertmyra enn der politihuset i Bodø ligger i dag. Ved siden av de samlokaliserte nødmeldesentralene ligger det godt til rette for nybygg, - kanskje et nytt fremtidig politihus, - og kanskje en ennå større samlokalisering av beredskapsetater.

Fra det tidspunkt det kom endelig beslutning om at Bodø ble administrasjonssted i nye Nordland politidistrikt, tok det i overkant av 2 måneder før Politidirektoratet sa endelig ja, til Samlok Nord. Vi hadde besøk fra POD og Politiets fellestjenester for å se på de to mulige lokasjonene for operasjonssentral. Representantene som var i Bodø så den store forskjellen som var mellom lokasjonene og de store kvalitetsforskjellene kom tydelig frem i denne gjennomgangen.

Det må sies at det lokalt var frustrasjon knyttet til at man ikke fikk et klart ja, til å bygge Samlok Nord allerede i 2014, men dialogen vi hadde med POD undervegs og ikke minst sluttfasen opplevdes uansett som konstruktiv. Hadde POD sagt et endelig nei, hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. POD har fattet en beslutning som er i tråd med vårt ønske og fra og med 31. mai 2017 er alle tre nødmeldingssentralene i full drift i Samlok Nord

Nå gleder vi oss til å jobbe fra vår nye operasjonssentral, samlokalisert med brann og helse – til det beste for de som bor og ferdes i Nordland.