Av

Ingar Bøen, politimester i Møre og Romsdal

Tone Vangen, politimester i Nordland

Ole Sæverud, politimester i Troms

 

Torsdag 8. mars skal Stortinget diskutere et forslag om å bygge opp lensmannskontorene. Bakgrunnen er et representantforslag om "reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen" og "sørge for at hvert lensmannskontor skal ha en stedlig lensmann og tilstrekkelig bemanning til å løse oppgavene sine".

Politiet har gjennomført en omfattende strukturendring som en del av politireformen. En av de viktigste endringene har vært å løse opp i en gammel struktur med et stedbundet politi, for å kunne samle ressurser om det som er og blir de viktigste politioppgavene i framtida. Vi har blant annet organisert spesialressurser i større fagmiljø, frigjort dedikert kapasitet til forebyggende arbeid og styrka arbeidet med etterretning og etterforskning. Sammen med 16.000 medarbeidere over hele landet skal vi som politiledere legge strukturdelen av endringene bak oss og flytte oppmerksomheten til innholdet og kvaliteten i de tjenestene vi leverer. Vi ber om at stortingspolitikerne gjør det samme, heller enn å detaljstyre hvordan politidistriktene skal disponere ressursene sine. Går representantforslaget igjennom, vil det legge hindringer i vegen for et moderne politi som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

God kvalitet på polititjenestene

Som politimestere har vi totalansvaret for polititjenestene i våre politidistrikt. Hvis Stortinget legger føringer for hvor mange eller hvilke stillinger et lensmannskontor skal ha, er det en unødvendig begrensning i politimesterens styring av distriktet. Det er tross alt vårt ønske å levere best mulig polititjeneste til alle som bor i politidistriktet. Dette gjelder også for innbyggere i kommuner som ikke har lensmannskontor. Hvor du bor skal ikke være avgjørende for nivået på tjenestene du får.

Det er særlig tre hensyn vi må ta når vi organiserer politidistriktene våre: Best mulig kvalitet på tjenestene våre, best mulig bruk av ressursene og våre medarbeideres helse, miljø og sikkerhet. Disse hensynene må veies mot hverandre. Vi må erkjenne at de fleste lensmannskontor og politistasjoner ikke vil være i stand til på egen hånd å løse de utfordringene som møter oss i dag og i fremtiden. På samme måte erkjenner vi at noen oppgaver må løses nasjonalt: Det er bra for innbyggerne i våre politidistrikt at vi bygger et nasjonalt senter for cyber-kriminalitet.

Må kunne håndtere alvorlig kriminalitet

Alvorlige seksuallovbrudd, overgrep på nett, organisert kriminalitet og komplisert økonomisk kriminalitet kan oppstå i alle kommuner og lensmannsdistrikt. I de fleste lensmannsdistrikt vil imidlertid antallet saker være så lavt at de ansatte ikke vil opparbeide seg kompetanse til å løse slike saker. Hvis alle lensmannskontor skal ha ansvar for en totalportefølje, vil kvaliteten på arbeidet bli dårligere, og det vil ikke tjene befolkningens interesser. Konsekvensen er at alle lensmannskontorene ikke kan ha ansvar for en totalportefølje.

Små tjenestesteder også i den nye strukturen

Heller ikke for beredskapen er oppbemanning av lensmannskontorene god ressursbruk. Selv etter strukturendringen, der vi har redusert antallet lensmannskontor med 125, vil mange kontor være så små at de ikke kan yte døgnkontinuerlig beredskap på egen hånd. Hvis et lensmannskontor skal ha en døgnbemannet patrulje, krever det 18 polititjenestepersoner. Hvis kontoret skal ha døgnkontinuerlig beredskapsvakt, krever det 9 polititjenestepersoner. Denne bemanningen er nødvendig uansett hvor mange oppgaver kontoret har. Få lensmannskontor har en oppgaveportefølje som tilsier en så stor bemanning. Dette er derfor dårlig bruk av ressurser.

Politiet bruker allerede uforholdsmessig store ressurser på å holde kontorene åpne. Befolkningen etterspør i mindre grad åpningstider, og enkelte kontor kan ha så få som tre henvendelser fra publikum i løpet av ei uke. Vi bør ha mulighet til å bruke ressursene på annet viktig politiarbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Et politi for dagen og morgendagen

I politireformen har vi forsøktå lage en struktur som skal levere gode tjenester til publikum. Lensmannskontorene er en viktig del av denne strukturen, men i tillegg kommer spesialiserte fagavdelinger og fellesressurser som gjør i stand til å handtere nye former for kriminalitet. Vi må se helheten i dette tjenestetilbudet. Vi er ikke i tvil om at ressursene brukes bedre nå enn før politireformen, og at vi leverer betydelig bedre tjenester i dag enn da reformarbeidet startet. Det er derfor god grunn til å la de nye strukturene virke ei stund før vi diskuterer behovet for å oppbemanne lensmannskontorene. Vi inviterer heller Stortinget til å rette blikket framover, mot nye kriminalitetstyper og samfunnsutfordringer, og å bygge opp et politi som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sørge for trygghet til innbyggerne.