Av politidirektør Odd Reidar Humlegård

(En forkortet versjon av innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 9. august 2018)

De siste ukene har enkelte tegnet et bilde av et politi i krise. Det er viktig med en åpen og nyansert debatt om politiets arbeid og utvikling. Politiet leverer ikke godt nok på alle områder, og mange politiansatte har krevende arbeidsdager hvor det er vanskelig å få ressursene til å strekke til. Det gjenstår også mye arbeid før vi kan levere på de ambisiøse målene for politireformen. Men å konkludere med at politiet eller politireformen er i krise, mener jeg er feil. Jeg ønsker ikke at en krisebeskrivelse av politiet skal skape en uberettiget bekymring blant folk om at politiet ikke kan ivareta deres trygghet.

Generelt stabile resultater

I kommentaren "Krise eller klagesang" 2. august stiller DN flere relevante spørsmål om endringene i politiet. DN etterlyser fakta for å kunne sammenligne dagens status med situasjonen før reformen. Hvis vi ser på de nasjonale tallene på viktige områder de siste årene, ligger politiets resultater på et stabilt nivå parallelt med gjennomføringen av en omfattende reform.

Årlige undersøkelser viser at tilliten til politiet er høy, og har vært stabil gjennom reformperioden.Målinger viser at politiet når de kravene som er satt til responstid når det haster som mest.Antall anmeldelser er redusert de siste årene, men sakene politiet jobber med er mer komplekse og arbeidskrevende.På enkelte kriminalitetsområder har antallet saker økt vesentlig de siste årene. For eksempel har antall anmeldelser for seksuallovbrudd økt med 65 prosent siste fire år. Seksuallovbrudd mot barn i alderen 14 til 16 år har økt med over 180 prosent i samme periode. Dette er høyt prioriterte og svært arbeidskrevende saker. En del av årsaken er at stadig mer av kriminaliteten foregår på internett.Saksbehandlingstiden har generelt holdt seg på samme nivå siden 2013. I enkelte saker er saksbehandlingen altfor lang. Det totale antallet restanser har steget det siste året, men er likevel på et lavere nivå nå enn i 2013. Vi jobber fortsatt med å redusere disse ytterligere.Den generelle oppklaringsprosenten har vært stabil de siste årene, men målet er at den skal øke.Antall henleggelser med kjent gjerningsmann er redusert vesentlig siden 2014, men det er fortsatt for store forskjeller i praksis politidistriktene mellom.

Lavt sykefravær

DNs kommentator understreker at det sjeldent anbefales å gjennomføre medarbeiderundersøkelser midt i omstillingsprosesser. Etter grundige vurderinger valgte vi likevel å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse i 2017. 71 prosent av de ansatte svarte på undersøkelsen, og hovedbildet viser at 83 prosent er godt tilfreds med å jobbe i politiet. Det er samtidig resultater i undersøkelsen som viser at politiet har forbedringsområder, og det ble rapportert om et økende arbeidspress. Sykefraværet i politiet har holdt seg stabilt lavt de siste årene. Det samlede sykefraværstallet for 2017 i politiet utgjør 5,29 prosent, noe som er lavere en det nasjonale sykefraværstallet fra SSB (6,5 prosent). Selv om antallet ansatte i etaten har økt kraftig de siste årene, viser politiets kommende personalrapport (2013-2017) at antall ansatte som velger å si opp en fast stilling og slutte i politiet har gått ned. Dette har medført en nedgang i turnover fra 2,34 prosent i 2013 til 1,75 prosent i 2017. Hovedtendensen er den samme når vi skiller mellom politiansatte, sivile og jurister i etaten.

Følger situasjonen tett

At overordnede tall og trender viser at det står ganske bra til for mange i politiet, betyr ikke at det ikke finnes både ledere, medarbeidere og fagmiljøer som har krevende arbeidsdager i politiet nå. Noen treffes hardere av reformtiltak og økt arbeidspress enn andre. For eksempel er fagområder som vold og overgrep preget av flere og mer komplekse saker, og det er vanskelig for mange medarbeidere å oppleve at ressursene ikke strekker til. Dette er en situasjon jeg tar på alvor, og følger tett sammen med politimestere og deres ledergrupper landet over. Akkurat nå er det nok særlig krevende for medarbeidere i noen av de største distriktene, som startet opp med nye organisasjoner rett før sommeren.

Må få tid til å virke

Vi har hatt ett tett og konstruktivt samarbeid med politiets fagforeninger gjennom både planlegging og gjennomføring av reformen. Aktiv medbestemmelse har bidratt til å forme et politi som vil kunne levere bedre resultater i møte med fremtiden. Og til at vi samtidig tar best mulig vare på folkene underveis i omstilling. Politiets medarbeidere er utålmodige etter å kunne levere bedre resultater, og ønsker seg bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Det vil fortsatt kreve ressurser, tid og mye arbeidsinnsats for å nå de ambisiøse målene med politireformen. Jeg er trygg på at vi vil få et enda bedre politi når endringene vi er i gang med får tid til å virke.