Den 20.september arrangerte Nordlandsforskning og Nord universitet debatt i Stormen bibliotek der det ble diskutert om cannabis bør legaliseres.

Ordstyrer uttalte blant annet i sin introduksjon til debatten at "stadig flere land velger legalisering, men i Bodø blir hasjrøykende ungdom oppsøkt på skola, overvåket og arrestert." I debatten ble det også flere ganger henvist til politiets metoder, blant annet at politiet hadde benyttet kommunikasjonskontroll som metode. Representanten fra Bodø ungdomsråd ble spurt om hun trodde politiet avlyttet hennes telefon.

Politiet var ikke invitert inn i debatten.

Vi skjønner at ting spisses i en debatt, men det er viktig at politiets arbeidsmetoder fremstilles korrekt. Tilliten mellom politi og publikum er viktig. Upresis og uriktig informasjon kan forstyrre tilliten. Som debattanten fra Bodø ungdomsråd klokt sa: "Politiet er jo en samfunnsvenn – og det er jo viktig at ungdom ikke får dårlige holdninger til politiet og deres metoder - for alt i alt er det jo til det gode".

Forebygging i fokus- ikke straff

Når politiet tidligere i år valgte å rette tydelig søkelys mot narkotikabruk ved Bodø videregående skole var det på bakgrunn av flere bekymringsmeldinger om åpenlys salg av narkotika og voldsepisoder. Både elever og lærere opplyste å føle på en utrygghet. Å straffeforfølge personer for bruk og besittelse av cannabis er ikke en høyt prioritert oppgave for politiet, men å forebygge kriminalitet og sørge for sikkerheten til ungdommen vår er veldig høyt prioritert. Forebygging er politiets primærstrategi og skolen skal være et mest mulig rusfritt og trygt sted.

Allerede før vi iverksatte tiltak mot utfordringene på Bodø videregående skole var det et tett samarbeid mellom skolen og politiet. Det har hele tiden vært et særlig fokus på ikke å bidra til unødig stigmatisering. Dette angikk bare et lite mindretall av elevene ved skolen og det har politiet presisert i all vår kommunikasjon. De personene som har vært i kontakt med politiet i denne saken har vært involvert på ulike måter, og oppfølgningen ovenfor den enkelte har derfor blitt ulik. Politiet benytter i svært liten grad tradisjonelle straffereaksjoner (bot og fengsel) ovenfor ungdom. Vi fokuserer på det vi tror kan bidra til å snu en negativ utvikling.

Ovenfor ungdommene som kun har brukt narkotika har vi i hovedsak benyttet oss av bekymringssamtaler (utenfor straffesak) eller straffereaksjoner som for eksempel påtaleunnlatelse med vilkår om ruskontrakt med oppfølgning over tid i regi av Felles ansvar (forebyggende tiltak for ungdom fra 12 år). Et annet alternativ er ungdomsoppfølgning, en ny straffereaksjon for ungdom mellom 15 og 18 år hvor konfliktrådet har ansvaret for straffegjennomføringen. Dette er straffereaksjoner som skal bidra til støtte, hjelp og at ungdommene tar fornuftige valg. En slik straffereaksjon kommer ikke på "rullebladet". Det er kun ovenfor personene som politiet mistenker for omsetning av narkotika, flere av disse er også involvert i grove voldshendelser og trusler, vi nødvendigvis måtte vurdere en annen metode enn ovenfor brukerne.

Politiet forebygger ikke alene, men dersom vi gjennom vårt arbeid har klart å påvirke ungdommer til å ta gode valg for fremtiden, så har vi gjort noe rett.

Bruk av kommunikasjonskontroll

I debatten i forrige uke kunne det virke som om noen tror at politiet avlytter telefoner til ungdommer som mistenkes for å bruke, eller være i besittelse av cannabis. Det er viktig at folk vet at dette ikke er tilfellet. Når politiet ønsker å bruke kommunikasjonskontroll må dette først forelegges en domstol. Det er svært strenge vilkår for at domstolen skal kunne tillate politiet å benytte kommunikasjonskontroll som metode og det er for eksempel ikke tilstrekkelig av det foreligger mistanke om bruk og besittelse av narkotika. I de tilfellene politiet benyttet denne metoden som en del av etterforskningen rundt sakene tilknyttet Bodø videregående, så var det mot personer politiet mente var sentrale aktører innenfor omsetning av narkotika til ungdomsmiljøene, og hvor denne metoden sammen med politiets øvrige metoder var nødvendig for å oppklare sakene.

Best mulig forutsetning for å lykkes i livet

Debatten om legalisering av cannabis er kompleks. Politiet ser daglig "bivirkningene" av all type rusmisbruk. Esben Olesen forsker ved Nordlandsforskning viste til at risikoen for å bli avhengig av cannabis er større om man debuterer før man er 20 år. En annen av debattantene; lege, hjerneforsker og professor Svend Davanger viser til at brukere av cannabis har signifikant risiko for å få reduserte kognitive evner, lavere skoleprestasjoner og redusert motivasjon. Dette stemmer med det vi ser i jobben vår. Det dreier seg om fare for redusert livskvalitet og dårligere muligheter til å lykkes i livet.

Cannabisbruken blant ungdom i Norge har vært økende, men er fortsatt lav i forhold til mange andre land. Vi vil være på parti med ungdommene og vi håper derfor vi fortsatt kan være et land med lavt forbruk av cannabis.