Påtaleunnlatelser brukes ut fra reglene i straffeprosesslovens § 69 og 70:

§ 69. Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder. Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.§ 70.Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse

Det er påtaleunnlatelser etter § 70 som i våre systemer omtales som "prosessøkonomisk påtaleunnlatelse". Av enkelte fremstilles det som om vi gjør prosessøkonomiske påtaleunnlatelser for nærmest å slippe jobben med etterforsking og domfellelser, når sannheten er at vi gjør gode vurderinger i henhold til § 70 i straffeprosessloven. Det handler om å få en riktig og adekvat reaksjon, samtidig bidrar det til en god og effektiv strafferettspleie.

Når det gjelder § 69, omtaler vi det som påtaleunnlatelser med/uten prøvetid og særvilkår. Mange som havner i politiets søkelys har sammensatte og komplekse utfordringer, som ikke straff nødvendigvis er en god løsning på

Oftest fungerer en påtaleunnlatelse bra for det store flertallet, men vi ser også at det er noen få enkeltpersoner denne reaksjonsformen ikke egner seg for og som ikke kommer bort fra kriminalitet. Skal påtaleunnlatelse med vilkår ha noen effekt fordrer det at det offentlige og frivillige hjelpeapparatet kan tilby gode alternativer og som følges opp ved relevante aktører. I Oslo mangler vi for eksempel sinnemestringskurs (det må man helt til Drammen for å få), og bare enkelte bydeler tilbyr avrusningsprogram for barn/unge.

Oslo politidistrikt har en pågående, langsiktig og målrettet innsats mot kriminelle nettverk og gjeng. Gjennomgående har vi en overordnet hovedtyngde på kriminalitetsforebygging i alt vi gjør og har på nåværende tidspunkt et større personfokus i alle saker.

På bakgrunn av dette, sendte vi i sommer følgende fem forslag til politidirektoratet:

Utfordringer knyttet til at innhenting av personopplysninger krever samtykke fra den mindreårige selv og den mindreåriges foresatte.

Behov for økt bruk av bortvisning og oppholdsforbud. Brudd må ha en følbar konsekvens.

Barn skal ikke pågripes med mindre det er "særlig påkrevd". Ivaretakelse gjennom bruk av varetektssurrogater eller andre typer institusjoner kunne være velegnet for mindreårige mellom 15 og 18 år.

Selv om straffbare forhold for barn under 15 år henlegges, gjennomfører politiet ofte bekymringssamtaler / oppfølgingssamtaler med de unge gjerningspersonene. Barnevernet har ansvar for å følge opp barn under 15 år som pådrar seg straffbare forhold.

Behov for økt informasjonsdeling mellom aktører for å kunne fange opp unge lovbrytere på et tidligere tidspunkt.

Når det gjelder oppslagene i VG 8. og 9. november, har vi følgende kommentarer:

(dette innlegget ble opprinnelig publisert fredag 9/11, og er endret etter at vi mandag ble gjort oppmerksom på enkelte feil i tallgrunnlaget)

- Mange av straffesakene mot disse personene endte med en reaksjon, blant annet dommer og forelegg.

- Påtaleunnlatelsene er gitt over en periode på 15 år.

- I tillegg er en del av sakene i samme periode henlagt og oversendt barnevernet, fordi personene var under 15 år da de begikk kriminalitet.

- Noen av påtaleunnlatelsene er gitt til personer under 18 år – fordi dette var før vi fikk ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning, og da var det den reaksjonen vi kunne gi personer under 18 år som begikk mindre alvorlig kriminalitet.

- De fleste påtaleunnlatelsene er prosessøkonomiske. De er brukt mot personene som i samme periode hadde andre mer alvorlige saker på seg og ville ikke fått betydning for straffens lengde. De personene som har fått prosessøkonomiske påtaleunnlatelser mot seg har i tillegg fått andre straffereaksjoner mot seg, som dom eller forelegg.

-Sist, men ikke minst, da disse startet opp sin kriminelle virksomhet for 10-15 år siden, hadde ikke politiet den personkunnskapen om dem som vi har i dag. Vi har også en helt annen oversikt og rutiner knyttet til ungdom enn den gangen, blant annet på grunn av nevnte statsadvokatinspeksjon og omorganisering.