Veilederen (442 kB) er en sammensetning av politiets beste praksis og ny forskning. Vi mener kunnskapen vil være nyttig for å ivareta barna, altså alle de vi møter som ennå ikke har fylt 18. Veilederen skal gi støtte og trygghet til politiet i et krevende arbeid overfor denne gruppen.

Videre har veilederen også stor overføringsverdi for andre situasjoner der politiet møter barn, utover saker som PU har ansvar for.

PU har et krevende samfunnsoppdrag

PUs samfunnsoppdrag er å registrere asylsøkere, avklare deres identitet og uttransportere utlendinger som oppholder seg her ulovlig. Utlendinger med endelig avslag på søknaden sin plikter å forlate landet frivillig, men der dette ikke skjer, er det PUs lovpålagte ansvar å iverksette tvangsretur, og om nødvendig ved bruk av et tvangsmiddel som pågripelse.

I oppdragene med pågripelse og uttransport av barnefamilier vil vi som politi bestandig måtte ta hensyn til sikkerhet, og gjøre operative og taktiske vurderinger både i forkant og underveis.

Et formål med veilederen er hvordan man kan integrere det barnefaglige i disse vurderingene, og tilrettelegge for barns behov underveis i situasjonen, så langt det er mulig.

Minimere bruk av makt

De aller fleste tvangsreturer foregår med høy grad av samarbeid. I en liten andel saker kan situasjonen tilspisse seg, og det blir behov for å bruke maktmidler.

Barnefaglig kunnskap blir her et bidrag til hvordan man kan søke å minimere bruk av makt, og unngå å gjøre vondt verre. Saker som involverer barn er spesielt krevende ettersom barna er uskyldig part, og prisgitt det valget som foreldrene har tatt.

Barna kan heller ikke bære ansvar for foreldrenes reaksjon under en pågripelse. Det er derfor viktig at politiet har gode, konkrete hjelpemidler til hvordan man kan roe ned situasjonen for både foreldre og barn.

Politiet tilstreber dialog og samarbeid i vår oppgaveutførelse. Politiet skal alltid forsøke mildere virkemidler først, men dersom det ikke er tilstrekkelig kan det i enkelte tilfeller være både legitimt og nødvendig å ta i bruk et maktmiddel som for eksempel håndjern.

Støtte i et belastende arbeid

Pågripelser og uttransport av barnefamilier og enslige mindreårige kan i tillegg være personlig og følelsesmessig belastende arbeid for politiansatte. Det kan være krevende å pågripe barn som kanskje er på alder med dine egne barn, og som brått tas ut av en hverdag der de er integrert i et lokalsamfunn med skolegang og venner.

Veilederen er her tenkt som et nyttig verktøy i politiets gjennomføring av oppgaven, og bidrar til å ivareta profesjonalitet i følelsesmessig krevende situasjoner.

Vi tror også det gir økt trygghet i rollen dersom man vet hvordan man kan gjøre det beste ut av situasjonen for det aktuelle barnet man møter.

Barn er sårbare

Barn har en rekke nasjonale og internasjonale rettigheter i kraft av at de er barn. Rettighetene gjelder uavhengig av barnas utlendingsrettslige status. Det vil altså si at rettighetene er like gyldige for barn som har fått avslag om beskyttelse (asyl), som de er for de som har fått innvilget søknad.

Barn er sårbare fordi de mangler kognitiv kapasitet og livserfaring til å forstå verden rundt seg.

Barn som politiet møter i asylsaker er ekstra sårbare, fordi mange tidligere har hatt skremmende opplevelser i hjemlandet eller på reisen til Norge.

Hva innebærer "barnets beste"?

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker der barn er berørt. Dette fremgår både av Barnekonvensjonen og utlendingsloven. Men hva innebærer dette i praksis for politiet – for eksempel ved ankomstregistrering av en enslig mindreårig asylsøker på 12 år, eller henting av en barnefamilie for uttransport?

Prosjekt barnefaglig kompetanseheving ønsket å gi et konkret innhold til barnets beste, og gi råd om hvordan dette kan utøves i våre oppgaver.

Dette gjelder både i våre oppgaver der vi fysisk møter barn, og der vi tar beslutninger som berører barn – direkte og indirekte.

Implementering av veilederen

De spesifikke tiltakskortene i veilederen er utviklet i tett samarbeid med PUs ansatte i hver del av asylsakskjeden. Solid forankring i alle ledd av organisasjonen er et viktig premiss for vellykket implementering, og vi erfarer at mange ansatte både i og utenfor PU ønsker slik kunnskap velkommen.

Prosjektet planlegger en skreddersydd og grundig implementering i egen organisasjon. Vi håper videre at våre samarbeidspartnere i politidistriktene også får ta del i denne kunnskapen, ettersom de er tungt involvert i det operative utlendingsarbeidet.

Så vidt vi kjenner til, eksisterer det ikke noe barnefaglig veileder i andre europeiske land som på tilsvarende vis konkretiserer utøvelsen av barnets beste i de politioperative oppgavene. Det er allerede utvist interesse for veilederen fra andre land og institusjoner, og PU stiller seg positive til å bidra internasjonalt for å sikre ivaretagelse av barn i dette krevende arbeidet.

En felles barnefaglig standard

PUs ansatte har lang og bred erfaring med å hente barnefamilier og ledsage dem på uttransport. Vår oppfatning er at det er gode holdninger, profesjonalitet i rollen og bevissthet om å utføre oppdragene så skånsomt og tilrettelagt som mulig.

Som del av den barnefaglige kompetansehevingen har alle ansatte som jobber med enkeltsaker i PU gjennomgått et barnefaglig grunnkurs. I opplæringen har vi gjennomgått temaer som sårbarhet og traumer hos barn og barns rettigheter.

Formålet med den barnefaglige kompetansehevingen er å få til en mest mulig lik praksis for politiet i saker hvor politiet møter barn. Dette vil bidra til at barns rettigheter blir ivaretatt på lik måte, uavhengig av hvem som utfører oppdragene.

Vi ønsker med dette å etablere et felles kunnskapsgrunnlag, for å sikre at valgene som gjøres i situasjonen er basert på barnefaglig kunnskap. Slik vil politiet settes best mulig i stand til å løse oppgavene.

Skrevet av Christina Kloster, barnefaglig koordinator og prosjektleder for prosjekt Barnefaglig kompetanseheving i PU, prosjektmedarbeider Thale Moen (PU), Jon-Håkon Schultz, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, og dr. polit. Åse Langballe, tidligere tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Barnefaglig veileder

Overordnede barnefaglige prinsipper

Politiets utlendingsenhet (PU) har definert fire barnefaglige prinsipper for politiarbeidet for å unngå at barn og ungdom tar skade av arbeidet som utføres. De barnefaglige prinsippene inngår som forebyggende arbeid for å unngå at barn og ungdom opplever situasjoner som unødvendig skremmende, og at vi unngår potensielt skadelig stress.

Tilrettelegging for barn vil kunne bidra til mer ro og samarbeid mellom barn, foreldre og politi. Dette kan igjen bidra til å dempe behovet for bruk av makt- og tvangsmidler. Slik mener vi at barnefaglig tilrettelegging inngår som del av det forebyggende arbeidet for politiet.

Prinsippene er utviklet på bakgrunn av oppdatert forskning og beste praksis fra PU og fra politidistriktene. Vi har tatt utgangspunkt i de mange sakene som har gått bra – der hvor det har vært god planlegging, og utførelsen er preget av ro og samarbeid. Kunnskapen er utviklet i tett samarbeid med operativt personell.

Barnets beste innebærer i denne sammenheng at politiet arbeider etter følgende barnefaglige prinsipper:

Trygghet

Politiet legger til rette for trygghet i situasjonen ved å opptre rolig og vennlig overfor barn.

Forståelse

Politiet skaper forståelse ved å forklare situasjonen og hvorfor det skjer, gjennom å gi tydelig og tilrettelagt informasjon til foreldre og barn.

Forutsigbarhet

Politiet legger til rette for forutsigbarhet ved å forklare foreldre og barn hva som skal skje, og hvordan det vil skje.

Involvering

Politiet involverer barn, ungdom og deres foreldre ved å være i direkte dialog slik at de i størst mulig grad kan være med å påvirke sin egen situasjon. Foreldre blir da i bedre stand til å trygge og roe sine barn.