Politimester Tone Vangen
Politimester Tone Vangen

Av Tone Vangen, politimester i Nordland politidistrikt

Barna våre er det viktigste vi har. Politiet, samfunnet og alle rundt disse sårbare og tillitsfulle små menneskene har et ansvar for at vi gir dem en god og trygg barndom. Dessverre ser vi at ikke alle behandler barna sine bra. Noen skader barna sine. Utsetter dem for vold, seksuelle overgrep, psykisk vold. Ikke alle slike saker blir oppdaget og anmeldt, men heldigvis ser vi at stadig flere saker kommer til overflaten og blir anmeldt til politiet. Det er veldig bra!

Politiet ønsker å redusere mørketallene og avdekke flest mulig overgrep. Kripos og Politihøgskolen har satset stort på kampanjer som virker. Vi registrerer at langt flere instanser og privatpersoner anmelder slike forhold. På landsbasis har det i perioden 2014 – 2018 nesten vært en fordobling i anmeldte saker som omhandler voldtekt og andre seksuelle overgrep, og også en stor økning i saker der barn er utsatt for vold og overgrep. Vi har tro på at økt oppdagelsesrisiko har en forebyggende effekt. Saker som involverer barn har høyeste prioritert i Nordland politidistrikt. Denne prioriteringen er godt forankret blant mine ansatte, men det utfordrer oss at antall saker har økt så mye, fordi disse sakene er tidkrevende å etterforske og føre i retten.

Nordland politidistrikt tar barna på alvor. I 2017 ble det foretatt til sammen 489 tilrettelagte avhør av barn i Nordland, og en relativt stor del av sakene ender med straffeforfølgelse. Dette antallet utgjør en formidabel økning. En stor del av den ressurstilførelsen som politidistriktet har fått den senere tid, er benyttet til å styrke dette fagfeltet og til å håndtere disse sakene på en kvalitativt god måte. Jeg mener at politiets kompetanse knyttet til å håndtere barn som er utsatt for kriminalitet er betydelig styrket de siste årene. Vi har etablert Barnehus og avhørene av barna skjer nå i særskilt skånsomme miljø av etterforskere med spesialkompetanse i å kommunisere med barn. I tillegg har vi startet opp et kvalitetsløft blant etterforskerne. Dette gir en bedre etterforskning, men det har ikke løst utfordringa knyttet til kapasitet. Når vi jobber med mange alvorlige saker samtidig blir vår kapasitet presset og mange av sakene tar lengre tid enn de bør.

Hva gjør jeg som politileder med at sakene tar lang tid? Først vil jeg si at etableringa av Statens barnehus har ført til at barnet og familien, også utenfor selve straffesaken får mer hjelp, oppfølging og behandling. Selv om straffesaken tar tid betyr ikke dette at barnet er overlatt til mistenkte i perioden fram til en eventuell rettsak. Dette skjer i samhandling med barnevernstjenesten.

Men straffesaksbehandlinga burde gått fortere i mange saker. Som leder er det min jobb å gjøre det beste ut av de ressursene vi har. Mine ansatte er den aller viktigste ressursen og jeg er stolt over den jobben de gjør. De leverer hver dag politiarbeid av høy kvalitet. Vi ønsker at de som utsetter barn for kriminalitet skal bli stilt til ansvar. Men det er sprik mellom jobben og rammebetingelsene for å løse oppgavene. Det gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde folk på dette feltet. Hver dag jobber jeg og mine ledere med å snu på hver stein for å se om vi kan jobbe på en annen måte, flytte om på ressurser eller legge bort andre saker. I noen grad klarer vi dette. Vi har omfordelt stillinger inn til dette fagfeltet og vi prioriterer ned de andre saksfeltene, men sannheten er at vi likevel, hver eneste dag, må prioritere blant de mest prioriterte sakene.

Jeg kommer til å fortsette å lete etter bedre løsninger og snu steiner. Og jeg har tro på at vi skal bli bedre. Vi trenger også hjelp fra andre, for eksempel er vi avhengige av at kommunene prioriterer sitt barnevern. Men det kan stoles på at å beskytte våre barn er høyt på dagsorden i Nordland politidistrikt.