Rapporten fra 2016 trekker fram følgende hovedfunn:

  • En stor andel av barna har vært utsatt for de mest alvorlige krenkelsene, som penetrering. I 12 prosent av sakene er overgrepet filmet eller fotografert.
  • I 20 prosent av forholdene ble barnet utsatt for overgrep i en periode på over tre år.
  • I mange av sakene der den fornærmede selv fortalte om overgrep gikk ikke informasjonen videre før etter noe tid, eller den gikk via mange ledd. Svært få saker ble avdekket av politiet eller andre offentlige instanser.
  • De fornærmede som ble utsatt for overgrep i 5-9 års-alderen, forteller først og fremst om overgrepet til foreldrene sine. De som er mellom 10 og 14 år forteller i større grad om overgrepet til en venn eller venninne.
  • Unge overgripere skiller seg ut som den største aldersgruppen. Over halvparten av de domfelte var mellom 15 og 24 år da overgrepene startet.
  • Seksuelle overgrep mot barn under 14 år (PDF)

Evalueringsapporten fra 2015 forslår totalt 16 tiltak som kan bedre kvaliteten i etterforskningen. Kvalitetsmanglene som er identifisert kan i stor grad forebygges gjennom systematisk forbedringsarbeid basert på mål, planlegging, oppfølging og systematisk erfaringslæring.

Flere av de utfordringene evalueringen peker på vil bli ivaretatt gjennom en strukturreform der mer robuste fagmiljøer er ett av målene.

Evalueringsgruppen besto av representanter fra Kripos, Oslo politidistrikt og Politidirektoratet. 237 saker fra 10 politidistrikt har blitt gjennomgått, og det ble valgt ut saker med ulike typer avgjørelser som henleggelser, dommer og forelegg. Voldtektsgruppen på Kripos er ikke en del av denne evalueringen.