Hvorfor er uu viktig i politiet?

For å kunne stå lenge i arbeidslivet, er vi avhengig av at løsninger gjør det mulig å fortsette bruk når de fleste opplever endringer i fysikk ved høy alder. Dette kan være relatert til eksempelvis syn, motorikk eller kognitiv kapasitet. Krav knyttet til tilrettelegging for arbeidstakere kan medføre at politiet som arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for ansatte med behov for dette.  

Krevende arbeidssituasjoner 

Flere ansatte i politiet jobber i omgivelser som kan stille krav til å fravike deler av WCAG-kravene. Eksempelvis kan det være behov i patruljebil for lavere kontrast når løsningen brukes i skumring eller mørk modus, for å ivareta HMS. Som en del av utviklingen av et designsystem, bør det også utvikles mønster for å balansere behovene i mørk modus, eller skumringsmodus. Politiet jobber under svært ulike og til tider krevende forhold, der noen brukere møter dårlig vær, som regn og snø eller sterkt sollys. Andre faktorer som spiller inn på teknologien vi utvikler er temperaturen og fart. Her er det avgjørende å følge prinsipper for uu, slik at vi kan levere løsninger for passer politiets behov inn i ulike situasjoner.  

I tillegg er det svært viktig å ivareta sivilt ansatte i politiet som sitter på kontor som kan ha behov, for tilpasninger på lik linje som innbyggere. Selv om politi-betjenter i prinsippet ikke kan ha sterk kognitiv svikt som eksempelvis blindhet, da politiarbeid forutsetter at man har syn, har sivilt ansatte andre behov i forhold til tilrettelegging. Dermed er politiet nødt til å etterleve kravene for universell utforming så angt det lar seg gjøre, i enhver tjeneste.

Dagbøter

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med området, og sjekker at politiet og andre utvikler og kjøper løsninger som følger kravene. Brudd kan medføre høye dagsbøter. Kravene om universell utforming er beskrevet i § 4b.Krav til universell utforming av nettløsninger i offentlige virksomheter. Når det gjelder tilgjengelighetserklæring krever loven at virksomheter etterlever og oppdaterer erklæringen minimum årlig.  

Ved en revisjon vil vi kunne få dagbøter. Det vil komme nye lovkrav i 2025, som vil kunne bli kostbare og tidkrevende å rette opp. Ved å ikke jobbe strategisk med universell utforming fremover, vil kostnadene være høye som følge av retting og endring av kode og design på grunn av manglende funksjonalitet og tilrettelegging. Et eksempel på dagbøter er Universitet i Bergen, som fikk dagbøter på 150.000 kroner i 2021 grunnet brudd på lovkrav. Tap av omdømme vil kunne forekomme, både av politiet i sin helhet, men også Politiets IT-enhet som arbeidsplass. 

Omdømme

Utover dagsbøter, vil det trolig følge en del medieomtaler hvis politiet bryter lovpålagte krav for inkludering og tilgjengelighet.

Ikke minst vil poltieit oppleves useriøs for en innbygger hvis vedkommende ikke 

Omdømme som en arbeidsgiver

Brudd kan medføre høye dagsbøter og enda viktigere er konsekvensene for brukerne, som delvis ikke kan bruke våre tjenester, eller opplever store vanskeligheter. Svak tilgjengelighet gjør politiets systemer mindre effektive, og vanskelige å bruke som igjen fører til svekket brukeropplevelse. God brukeropplevelse er avgjørende for at politiet skal opprettholde sin samfunnsfunksjon.

Løsningene vi utvikler i politiet påvirker forskjellen mellom liv og død når politiet opererer i farlige situasjoner. At skjermene og systemene er tilpasset både lyse og mørke omgivelser bidrar til å optimalisere bruken av en løsning. Kontekstene politiet opererer i er spesielle i forhold til at de er ute i all slags vær, lysforhold, temperatur og fukt. I tillegg befinner politiet seg i ulike arenaer, alt fra inne på et kontor til ute i patrulje, på båt, snøscooter eller på hesteryggen. Dette er tilpasninger man kan tilrettelegge for som går under universell utforming og tilgjengelighet, og bidrar til større mulighetsrom for brukerne. Innbyggernes opplevelse betyr mye for tillitten de har til politiet i tillegg til om de faktisk får utført de oppgavene de har behov for, som de også har krav på å kunne utføre som en norsk statsborger.  

Forenkle hverdagen for personer med nedsatte funksjonevner.

Ekskludere potensielle arbeidstakere.

Unngå å skape digitale barrierer, ref. Rapport 70%

Diskrimineringsnemda.