This page is not available in your selected language.
Politiets innbyggerundersøkelse 2022 for Agder
72 prosent av innbyggerne i Agder svarer, i likhet med landsgjennomsnittet i Politiets innbyggerundersøkelse for 2022, at de har høy tillit til politiet. Samtidig oppgir innbyggere på tvers av alle politidistrikter at deres tillit har gått noe ned i løpet av 2022.
– Årets innbyggerundersøkelse viser at tilliten til politiet fortsatt er høy. Det er viktig og bra. Samtidig oppgir flere at deres tillit har gått ned i løpet av 2022. Vi tar tilbakemeldingene fra innbyggerne i Agder på største alvor. Innbyggernes tillit er avgjørende for oss, sier politimester Kjerstin Askholt.
72 prosent av innbyggerne i Agder svarer, i likhet med landsgjennomsnittet i Politiets innbyggerundersøkelse for 2022, at de har høy tillit til politiet.
I årets undersøkelse har innbyggerne også svart på et spørsmål om tilliten har endret seg det siste året. Her er det en nedgang, jevnt fordelt på tvers av politidistriktene, men det er noe større nedgang i Agder. Nasjonalt oppgir 11 prosent at de har lavere tillit enn for et år siden. 7 prosent oppgir at de har høyere. I Agder oppgir 14 prosent at de har lavere tillit enn for et år siden. 6 prosent av respondentene i Agder svarer at de har fått høyere tillit enn for et år siden.
Les mer om innbyggerundersøkelsen og last ned rapporten her.
Peker spesielt på Baneheia-saken
På landsbasis oppgir 60 prosent at det er mer enn én grunn til at de har fått lavere tillit til politiet. Tre kategorier peker seg ut; enkeltsaker som har fått mye oppmerksomhet, hvordan innbyggerne oppfatter politiets kapasitet og håndtering og en generell oppfatning.
Blant respondentene i Agder utpekes spesielt Baneheia-saken som årsak til at innbyggerne har fått lavere tillit til politiet.
– 2022 var preget av store, alvorlige saker for politiet og rettsvesenet i Norge. Jeg er ikke overrasket over at innbyggerne i Agder svarer at de har fått lavere tillit til politiet det siste året. Baneheia-saken er helt klart egnet til å utfordre tilliten til politiet, noe undersøkelsen bekrefter. Baneheia-saken er en alvorlig sak, ikke bare for politiet, men for samfunnet i sin helhet. Da Riksadvokaten konkluderte med at det ikke var grunnlag for å reise ny tiltale mot Viggo Kristiansen, er det en erkjennelse av at rettsstaten sviktet. Det må vi som samfunn ta på største alvor, og Agder politidistrikt, som var ansvarlig for etterforskningen, må bære vår del av ansvaret, sier politimester Kjerstin Askholt, før hun legger til:
– Politiet har gjennomgått en betydelig videreutvikling og profesjonalisering siden begynnelsen av 2000-tallet, og vi skal fortsette å levere gode polititjenester på det brede samfunnsoppdraget politiet har – hver dag. Det blir viktig for meg som leder. På den måten håper jeg at vi skal bygge tillit fremover, sier politimester Kjerstin Askholt.
Resultatene kan ikke sammenlignes med tidligere år
Innbyggerundersøkelsen for 2022 har blitt vesentlig endret både i metode og utvalg. Spørsmålene som er stilt er annerledes enn tidligere, samtidig som de er spisset mot enkelte temaer som er viktige for politiet å få mer kunnskap om. Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere undersøkelser, og årets undersøkelse bør betraktes som et nullpunkt og referansegrunnlag for å måle utvikling fremover (Kantar Public).
Formålet med endringene er å få et bredere og med representativt utvalg respondenter, lavere feilmargin og mer kunnskap om temaer som er viktige for utviklingen av norsk politi.
– Siden årets undersøkelse blir å betrakte som et nullpunkt og referansegrunnlag, vil vi først på sikt få flere svar på hvordan tilliten til politiet utvikler seg, sier Askholt, som er takknemlig for alle som tar seg tid til å svare på slike undersøkelser.
– Undersøkelsen gir oss verdifulle tilbakemeldinger. Politiet ønsker å høre hva folk er opptatt av, hvilke krav og forventninger innbyggerne har til oss, sier Askholt.
Inntrykket av politiet i nærmiljøet og opplevd trygghet
Undersøkelsen viser at et klart flertall i Agder har inntrykk av at politiet oppfyller det overordnede formålet, å bekjempe kriminalitet (69 prosent). Flertallet har også inntrykk av at politiet kommer når det er akutt behov for hjelp (60 prosent), og at politiet behandler alle med respekt (62 prosent).
Det er generelt liten variasjon i innbyggernes inntrykk av politiet på distriktsnivå, men Agder ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet.
– Det er gledelig at Agder kommer spesielt positivt ut på spørsmål om inntrykket av politiet. Det at folk oppfatter at vi kommer raskt til stedet ved akutt behov for hjelp bekreftes av responstidtallene som Agder har innfridd i lang tid, sier Askholt.
Undersøkelsen viser også at de aller fleste er fornøyd med kontakten med politiet i Agder.
Av de som har vært i kontakt med politiet har de fleste vært i kontakt med politiet i forbindelse med pass eller ID-kort, ved å ha ringt politiets sentralbord på 02800, eller i forbindelse med politiattest.
På spørsmål om opplevd trygghet svarer de aller fleste (86 prosent) at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt, men trygghetsfølelsen er noe lavere i sentrum av egen kommune på kveldstid. I Agder svarer 16 prosent at de føler seg utrygge i sentrum på kveldstid. Dette gjelder særlig de større kommunene.
– Agder er for de aller fleste et trygt sted å bo og ferdes, men det er bekymringsverdig at respondentene i undersøkelsen uttrykker bekymring for å ferdes i sentrum på kveldstid. Vi må se nærmere på hva som kan være årsaker til dette, sier Askholt.
Innbyggerne i Agder mener at det er viktig med et synlig politi. Undersøkelsen avdekker at de som ser politiet sjelden og samtidig er spesielt misfornøyde med dette utgjør totalt 21 prosent av innbyggerne i Agder. På landsbasis utgjør denne gruppen 12 prosent.
– Innenfor rammen Agder politidistrikt er tildelt jobber vi hardt for å være synlig. I løpet av det siste året har vi prioritert å tildele 17 stillinger til de geografiske driftsenhetene, altså politistasjonene. Vi jobber planmessig med å utvikle et allerede godt samarbeid med kommunene, gjennom politiråd og andre etablerte samarbeidsarenaer. I tillegg er det slik at Agder politidistrikt sammenliknet med andre politidistrikt over flere år har vært underfinansiert i henhold til gammel finansieringsmodell. I løpet av de neste årene vil dette utjevnes gjennom en ny fordelingsmodell, og da skal vi blant annet styrke politibemanningen i Agder og dermed muligheten for mer synlig politi, sier Askholt.
Bekymret for nettkriminalitet
Identitetstyveri, deling av bilder og video uten samtykke og svindel eller bedrageri på internett er blant de hendelsene som innbyggerne i Agder i størst grad er bekymret for at skal ramme dem selv.
– Vi har sett denne bekymringen hos våre innbyggere i flere år, og må fortsatt arbeide med å forebygge uønskede hendelser og å bli enda bedre på å håndtere nettkriminalitet slik at innbyggerne i Agder føler seg tryggere på nett, sier politimesteren.
Media
For ytterligere kommentarer knyttet til innbyggerundersøkelsen i Agder vil politimester Kjerstin Askholt være talsperson. Hun kan kontaktes gjennom pressevakt på telefon 488 95 807 og epost til agder.kommunikasjon@politiet.no
Fakta om undersøkelsen
- Undersøkelsen gjennomføres av Kantar Public på oppdrag for Politidirektoratet.
- Undersøkelsen har vært gjennomført med jevne mellomrom siden 2004.
- Årets innbyggerundersøkelse er endret vesentlig, og for første gang er undersøkelsen gjennomført med digitale spørreskjema og med flere respondenter.
- Til sammen 27.000 har svart på spørreskjemaet i tidsrommet 23. november 2022 til 2. januar 2023.
- I årets undersøkelse er det flere respondenter mellom alderen 18-59 enn før, og færre respondenter i aldersgruppen over 60 år.
- Politiets landsomfattende innbyggerundersøkelse har vært gjennomført siden 2004, og er en årlig kartlegging av innbyggernes tillit og inntrykk av politiet, opplevelsen av trygghet og bekymring for kriminalitet, og en rekke forhold knyttet til kontakten mellom politiet og innbyggerne.