Noen synes kanskje det er rart når vi ikke vil kommentere en konkret aksjon eller sak, som den australske operasjonen omtalt i VG denne uka. De som kjenner politiet vet likevel at det ofte er slik, uavhengig av kriminalitetsform. I mange tilfeller kan vi ikke opplyse om de etterforskningsskrittene som gjøres eller hvilke politiaksjoner eller etterforskinger som pågår, i Norge eller andre land. Forteller vi noe på feil tidspunkt, risikerer vi å miste muligheten for å sikre bevis i de sakene vi og kolleger i andre land ønsker å løse.

Omfattende bevissikring

For snart ett år siden ble politioperasjonen Dark Room offentlig kjent, en av flere store politisatsinger i Norge som avdekket alvorlige overgrep mot barn. Operasjon Dark Room hadde pågått i lang tid før politiet kunne snakke offentlig om den. Slik er det nesten alltid. Sakene krever omfattende etterforskning og sikring av bevis før de kan bli kjent for alle.

Juridiske rammer

Nøkkelen når vi etterforsker overgrep på internett er å ikke telle filer eller antall bilder, men grave dypere, identifisere barna og avdekke overgripere. Mengden overgrepsmateriale er enorm, og det kommer derfor svært godt med at politikerne har gitt mer penger til dette arbeidet.

Norsk politi må alltid jobbe med de verktøyene vi er gitt og innenfor de juridiske rammene som er satt opp for oss. Når vi i Norge mottar opplysninger fra utenlandske etterforskninger er det som regel gått noe tid. Vår kanskje største utfordring er da at IP-adresser slettes etter 21 dager. Dette innebærer ofte at muligheten for å sikre bevis er tapt og gjerningsmenn går fri. Vår evne til å oppklare saker vil bli betydelig bedre hvis dette problemet løses.