Langli slutter
FotoKåre M. Hansen

–Jeg er fortsatt i bra form, og har alle godkjenninger i orden, men kroppen sier i fra at det er på tide å legge opp. Så da gjør jeg det. Det finnes vel et liv også utenfor politiet, undrer Langli (bildet). 

Kjent ansikt 

Han har vært politi i 41 år, og har vært med på mye. 

Mange forbinder ham med 22.7. Folk husker TV-bildene av politimannen som sto midt i kaoset utenfor den bombesprengte høyblokken i Regjeringskvartalet. I timevis jobbet han med å koordinere redningsarbeidet og politiets innsats. Uten å ha full oversikt måtte han ta beslutninger på liv og død. 

–Det var et nesten uvirkelig scenario med skadede personer, støv, røyk, alarmer som ulte og bygningsdeler som fortsatt falt ned, minnes han. 

Gisseldrama 

Thor Langli kan se tilbake på blant annet 17 år i Beredskapstroppen, og 19 år som innsatsleder i Oslo. 

Fire ganger har han rykket ut på melding om flykapring. Han sto i front under gisselaksjonen på Torp for nokså nøyaktig 25 år siden, da svenske ranere på flukt tok to politibetjenter og to pensjonister som gisler. 

–Joda, det har vært en del dramatikk, både av det hverdagslige og mer alvorlige slaget. Jeg har ikke hatt en eneste kjedelig dag. Jeg har jobbet operativt hele tiden, og ser på meg selv som en gatepurk. Å sitte på kontor er ikke noe for meg, sier Langli. 

Gode minner 

Han har jobbet skift i 40 år, men har aldri hatt problemer med nattevakter og lange økter. Heller ikke med sterke inntrykk. Sovehjertet er godt. 

–Jeg pleier å si til yngre kolleger at de ikke skal glemme det de opplever, men de skal heller ikke la inntrykkene plage dem. Da må de søke hjelp. Selv føler jeg at jeg sitter igjen med stort sett gode minner. Det har betydd mye å kunne hjelpe de som virkelig trengte det, sier veteranen. 

Politiarbeid på stedet 

Thor Langli er høyt respektert i blålysmiljøet. Han engasjerte seg sterkt for å få på plass den nasjonale prosedyren for pågående livstruende vold, PLIVO. 

–Hva synes du om politireformen? 

–Det er mye positivt med den, men det er trist at vi ikke har råd til å fylle opp ledige stillinger. Får man fylt opp bunnlinja blir det flere patruljer ute, og responstiden bedres. Politiet må få mer penger til å ansette de som går ledig og er ferdig utdannet. 

–Er politiarbeid på stedet en fornuftig måte å jobbe på? 

–Absolutt, men det er også noen ulemper. Det er skapt inntrykk av at politiet er avhengig av lydopptak i hver eneste sak for å bli trodd, men sånn er det jo ikke. Og på travle kvelder må operasjonssentralen sette oppdrag på vent fordi patruljene er opptatt med avhør. Det er ikke så bra, sier Langli. 

Påkjørt av kollega 

Den erfarne innsatslederen er et kjent syn i Oslos gater i den spesialbygde vanen han som oftest bruker, en 2007-modell Ford Econoline. 

Fortsatt er formen bra, men han innrømmer at fysikken ikke er som før. Høyrekneet krangler, og den ene skulderen ødela han på et judotrening kurs mens han jobbet på Delta. Han fikk også tøff medfart da han i sin tid ble påkjørt av en politibil som kom seilende på stive hjul under en biljakt.

I desember er politikarrieren over. 

–Hva skal du gjøre nå? 

–Vi får se. Jeg skal i hvert fall ikke slutte å jobbe, smiler 64-åringen. 

Han gleder seg over at politiyrket går i arv. Sønnen Thomas Langli (30) gikk ut av PHS i fjor. Etter å ha vært i et vikariat i Øst fikk han nylig jobb på Lillestrøm politistasjon. Også han trives best på gata. 

–Jeg har stor respekt for alle i politiet og den jobben de gjør. Men i likhet med pappa vil jeg helst være ute på patrulje, sier Langli junior.

 

Thor og Thomas Langli
Mens pappa slutter er sønnen Thomas i starten av en politikarriere. For noen uker siden fikk han jobb.
PhotoKåre M. Hansen