Ytringsfriheten er slått fast i grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Ytringsfrihet betyr at man kan si nesten hva man vil, om nesten hva som helst. Ytringsfriheten er likevel ikke absolutt. Enkelte ytringer kan være straffbare.

Det er imidlertid ikke nok at ytringen er nedsettende eller provoserende. Bestemmelsen om hatefulle ytringer rammer bare kvalifisert krenkende ytringer, det vil si grove krenkelser.

Det er en relativt vid margin for ytringer som kan oppleves som smakløse, nedsettende eller provoserende, men det går en grense ved grovt krenkende angrep på enkeltpersoner og minoritetsgrupper som nedvurderer deres menneskeverd.

Bestemmelsen om hatefulle ytringer verner kun personer, og ikke land, institusjoner eller religioner.

Politiet har ansvar for å beskytte ytringsfriheten, og skal derfor beskytte lovlige ytringer, også når disse oppfattes som provoserende eller ubehagelige.

Politiet vil forsøke å gi de som demonstrerer eller de som demonstrerer imot, like muligheter til å komme med sitt budskap. Dersom ytringer sprer hat, eller er truende, kan de rammes av straffebestemmelser. Da får politiet en annen rolle knyttet til etterforskning.

Politiet skal bidra til å skape ro, orden og trygghet for publikum. Alle som deltar i en demonstrasjon plikter å høre på de beskjeder som politiet gir, for eksempel hvis politiet ber noen trekke seg unna. Å unnlate å høre på politiet i en slik situasjon er straffbart.

Meld fra om et arrangement eller en demonstrasjon

Har du planer om et arrangement, demonstrasjon, opptog, en stand eller lignende, på et offentlig sted, må du melde fra til politiet.

Lette du etter informasjon om: Hatefulle ytringer, Hatkriminalitet