Politiet møter barn i mange ulike situasjoner gjennom en asylsak – fra ankomstregistrering og til en eventuell uttransportering. Et barnefaglig prosjekt har i perioden 2017 – 2019 arbeidet med å heve politiets kompetanse på dette feltet.

Prosjektet har utarbeidet en veileder for politiets arbeid overfor barn i utlendingssaker. Med veilederen som et konkret barnefaglig verktøy vil det også bidra til at politiet får økt støtte i krevende situasjoner for å ivareta andre og seg selv. Formålet er at politiet skal settes best mulig i stand til å løse oppgavene.

Barnefaglig veileder (PDF)

Denne artikkelen besvarer en rekke spørsmål rundt politiets oppgaver overfor barn og barnefamilier i asyl- og utlendingssaker. Klikk på spørsmålene under for å komme til det stedet i artikkelen spørsmålet besvares.

Hvorfor uttransporterer norske myndigheter barn?

Hvordan kan politiet tilrettelegge best mulig for barn under pågripelser og uttransporteringer?

Hvorfor igangsatte PU dette prosjektet?

Hvordan møter politiet barn i en sårbar situasjon på en profesjonell måte?

Ved enkelte tilfeller har politiet brukt relativt store ressurser på å pågripe barnefamilier som neppe kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Hva er grunnen til det?

Hvilke rutiner har politiet når det gjelder tidspunkt for pågripelser av barn?

Hvilket lovverk regulerer politiets håndtering av barn i slike saker?

Hvorfor blir noen barn pålagt å oppholde seg på en familieenhet før uttransporteringen?

Hvordan foregår opphold på Haraldvangen?

Blir alle barn satt på familieenheten på Haraldvangen før uttransport, eller er det noen som fremdeles har opphold ved utlendingsinternatet på Trandum?

Hvor mange barn ble uttransportert i 2018, og hvor mange av de returnerte hadde søkte beskyttelse som enslige, mindreårige asylsøkere?

Hva er viktig å tenke på under registrering av barn som søker asyl?

Hva er PUs ansvar i registrering av barn, og hva er UDIs ansvar?

Hva er forskjellen på det politiet gjør nå i deres møte med barn i forhold til slik det var før?

Blir de barnefaglige prinsippene også implementert i politidistriktene?

Hvorfor må norske myndigheter uttransportere barn?

Alle med endelig avslag på sin asylsøknad eller som oppholder seg i Norge uten tillatelse, plikter å reise fra Norge på egen hånd. I de tilfellene hvor enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier ikke retter seg etter denne plikten oppholder de seg ulovlig i Norge. Det er da politiets oppgave å uttransportere personene det gjelder, inkludert barn.

I asylsakene skiller vi mellom enslige mindreårige og barn med familie. Dette gjelder også ved tvangsmessige uttransporteringer. Enslige mindreårige asylsøkere kan kun uttransporteres dersom norske myndigheter vet at de blir møtt av familiemedlemmer eller er sikret et forsvarlig omsorgstilbud ved ankomst i hjemlandet, jf. utlendingsloven § 90 åttende ledd. Forsvarlig omsorgstilbud kan for eksempel være barnevern eller representanter fra en ansvarlig institusjon. Barn som er del av en familie blir uttransportert sammen med sine omsorgspersoner og som regel som en samlet familie.

Politiets utlendingsenhet (PU), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) forholder seg til utlendingsloven og øvrig gjeldende regelverk når man tar i mot asylsøknaden, behandler søknad og klage, og gjennomfører uttransport.

Hvordan kan politiet tilrettelegge best mulig for barn under pågripelser og uttransporteringer?

Politiet jobber for at barn og ungdom skal unngå unødig og skadelig stress som følge av pågripelse og uttransport. Alle oppdrag er gjenstand for grundige forberedelser og planlegging i samarbeid mellom tjenestepersoner, politiadvokat og annet relevant personell. Alle oppdrag som involverer barn skal utføres så skånsomt som mulig, og ved å ivareta barnets beste så langt hver enkelt sak tillater. Oppdragene evalueres internt i etterkant for kontinuerlig læring.

PU har utarbeidet fire barnefaglige prinsipper for politiets arbeid i asyl- og utlendingssaker der barn og unge er involvert. Prinsippene er utviklet for å ivareta barnets beste i saker der PU møter mindreårige.

Prinsippene er:

Trygghet: Politiet legger til rette for trygghet i situasjonen ved å opptre rolig og vennlig overfor barn.

Forståelse: Politiet skaper forståelse ved å forklare situasjonen og hvorfor det skjer, gjennom å gi tydelig og tilrettelagt informasjon til foreldre og barn.

Forutsigbarhet: Politiet legger til rette for forutsigbarhet ved å forklare foreldre og barn hva som skal skje, og hvordan det vil skje.

Involvering: Politiet involverer barn, ungdom og deres foreldre ved å være i direkte dialog, slik at de i størst mulig grad kan være med å påvirke sin egen situasjon. Foreldre blir da i bedre stand til å trygge og roe sine barn.

Hvorfor igangsatte PU dette prosjektet?

Bakgrunnen for prosjektet er at det ble avsatt midler til PU i statsbudsjettene for 2017, 2018 og 2019 for å heve politiets barnefaglige kompetanse. PU har derfor hatt en særskilt satsing på barnefaglig kompetanseheving i alle våre oppgaver i denne perioden. PU har bestandig hatt mål om å utføre pågripelser der barn er involvert så skånsomt som mulig, og som er i tråd med Barnekonvensjonens prinsipper.

Satsingen siden 2017 representerer likevel en helhetlig konkretisering av barnets beste og øvrige rettigheter, samt hvordan vi i praksis kan tilrettelegge for å minimere traumer og skadelig stress hos barn i disse situasjonene. Dette arbeidet pågår, og innføringen av prinsippene vil fortsette fremover.

Hvordan møter politiet barn i en sårbar situasjon på en profesjonell måte?

Politiet er trent i å møte mennesker i sårbare situasjoner og etterstreber å møte alle mennesker på en profesjonell måte – med kunnskap, respekt og forståelse.

Barn er mer sårbare enn voksne fordi de mangler mentale forutsetninger og livserfaring for å forstå verden rundt seg. Barn som søker asyl er særlig sårbare, fordi mange tidligere har opplevd skremmende og potensielt traumatiserende hendelser. Derfor skal politiets arbeid være kunnskapsbasert i møtet med barn. Det betyr at vi både har ferdighetene, kunnskapen og forståelsen for situasjonen barna er i og jobben vi er satt til å gjøre.

Selv for den mest erfarne politibetjent kan pågripelser og uttransport av barn være følelsesmessig krevende. PUs barnefaglige veileder er utformet som et politifaglig verktøy for å gi støtte og konkret veiledning til operativt personell i slike situasjoner.

Ved enkelte tilfeller har politiet brukt relativt store ressurser på å pågripe barnefamilier som neppe kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Hva er grunnen til det?

En viktig del av forberedelsene er at politiet foretar en risikovurdering basert på den informasjonen som er tilgjengelig. Hensynet til sikkerhet for den/de som skal pågripes, involverte tjenestepersoner samt eventuelt øvrig publikum er avgjørende for vurderingen. Antall tjenestepersoner som settes til det aktuelle oppdraget vil derfor kunne variere med bakgrunn i den konkrete risikovurderingen. Politiet tilstreber at alle pågripelser utføres så skånsomt som mulig i henhold til politiloven og politiinstruksens bestemmelser.

Politiet har taushetsplikt i tilknytning til enkeltsaker. Dermed har vi ikke mulighet til å dele informasjon med media, politikere eller andre eksterne som stiller spørsmål ved politiets arbeid. Unntak fra dette kan kun vurderes dersom den aktuelle utlendingen opphever politiets taushetsplikt, men av polititaktiske hensyn kan det være nødvendig å tilbakeholde informasjon også når taushetsplikten er opphevet.

Situasjoner som pågripelse og uttransport kan oppleves vondt og inngripende for dem det gjelder. Blant annet av denne grunn er PU opprettet som et eget særorgan som spesialiserer seg på disse oppgavene, og skal overføre kunnskap til andre deler av politiet. Vi har også et godt regelverk og rutiner som regulerer politiets arbeid på dette området.  

Hvilke rutiner har politiet når det gjelder tidspunkt for pågripelser av barn?

Pågripelse av mindreårige skjer som hovedregel tidligst kl 06 om morgenen. Dette kan avvikes i tilfeller der det er taktiske og/eller operative grunner til det. Vi mener også det er mer skånsomt å bli hentet på bosted tidlig om morgenen enn mens man på dagtid deltar i aktiviteter i det offentlige rom, der det kan være mange potensielle tilskuere til stede.

Hvilket lovverk regulerer politiets håndtering av barn i slike saker?

Utlendingsloven regulerer politiets arbeid overfor alle utlendinger uavhengig av alder. Følgende fremgår av utlendingsloven § 90 sjuende ledd: "Dersom en utlending ikke etterkommer pålegg om utreise innen fastsatt utreisefrist kan politiet føre utlendingen ut."

PU har nasjonalt ansvar for iverksettelse, koordinering og kvalitetssikring av alle uttransporter av utlendinger med ulovlig opphold i Norge jf. Politidirektoratets rundskriv 2012/005 og instruks for PU av 01.06.05. PU har også en egen instruks for gjennomføring av uttransporteringer. Politidistriktene kan bistå PU med mannskap og lokal kjennskap ved pågripelser.

Juridisk seksjon i PU beslutter bruk av tvangsmidler, maktmidler og restriksjoner overfor mindreårige, eventuelt fremmer begjæring til tingretten om bruk av tvangsmidler. Internering av mindreårige besluttes bestandig av retten.

Ved uttransport av en enslig mindreårig asylsøker skal politiet vurdere om representanten (tidligere kalt verge), eller en annen person som kjenner den enslige mindreårige asylsøkeren, skal tilbys å delta på uttransporteringen. Dette er gjort rede for i instruks for gjennomføring av uttransporteringer. Det skal videre vurderes om en eller flere personer med barnefaglig kompetanse skal bistå ved uttransporteringen.

Les mer om gjennomføring av uttransporteringer i den barnefaglige veilederen .

Hvorfor blir noen barn pålagt å oppholde seg på en familieenhet før uttransporteringen?

I noen saker kan det være lange avstander mellom pågripelsesstedet og flyplassen. For at ikke den sammenhengende reisetiden skal bli for lang og slitsom for dem som skal uttransporteres, mener politiet at det i noen tilfeller er mer skånsomt at familien oppholder seg en natt familieenheten på Haraldvangen i Hurdal kommune.

Barnefaglig forskning viser at barn har behov for å bli involvert i situasjoner som angår dem, og at de trenger å bli informert og forklart det forestående hendelsesforløpet. Mindreårige vil også trenge mer tid til å motta og fordøye informasjon, sammenlignet med voksne.

Det kan derfor være til barnets beste å pågripe den mindreårige/barnefamilien dagen før uttransport og deretter pålegge opphold til neste morgen på Haraldvangen, i stedet for at hele reisen foretas i løpet av én dag. Dette alternativet vil i større grad sikre at det blir satt av tilstrekkelig med tid og ro til å gi nødvendig informasjon, slik for at både barn og voksne skal forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. Det vil også gi tid for familien til å områ seg og forberede seg på den forestående uttransporten.

Jurist og saksbehandler i PU vil i planleggingen alltid vurdere om det er andre aktuelle og anvendelige alternativer til pågripelse og opphold ved familieenheten på Haraldvangen. Dette kan eksempelvis være bestemt oppholdssted med meldeplikt til politiet.  

Hvordan foregår opphold på Haraldvangen?

Familieenheten på Haraldvangen er en enhet underlagt Politiets utlendingsinternat og tar imot barnefamilier og enslige mindreårige for kortere opphold i påvente av uttransport. Oppholdet er som regel ikke lenger enn ett døgn. I de få tilfellene personene har opphold over ett døgn må PU gå til retten for å få en interneringskjennelse. Dersom uttransport ikke kan gjennomføres innen 24 timer, etter pågripelse, er det tingretten som avgjør om de enslige mindreårige eller barnefamiliene kan interneres. En kjennelse om internering kan ikke overstige tre døgn og den kan forlenges i tre nye døgn etter ny kjennelse fra retten. Maksimal oppholdstid er ni dager.

Haraldvangen har et sivilt preg, og de ansatte er ikke uniformert. Det er likevel juridisk sett et lukket internat som innebærer at det er låste vinduer og dører. Familiene vil imidlertid stort sett kunne bevege seg fritt inne i bygningen, og det er lagt til rette for at familiene kan være utendørs. Familieenheten har tilgang til helsetjeneste og aktivitetsledere, og den har et etablert samarbeid med barnevernstjenesten i Hurdal kommune. Det overordnede målet for de ansatte ved familieenheten er å styrke familienes mulighet til å trygge sine barn, slik at barna får et forsvarlig opphold og en rolig og sikker utreise.

Familieenheten arbeider etter PUs barnefaglige prinsipper med mål om å redusere skadelig stress, skape forutsigbarhet, involvering, forståelse og trygghet. Gjennom miljøarbeid legges det til rette for å involvere barna i her og nå-situasjonen, samt å forberede dem på utreisen. Foreldre skal gis rådgivning på hvordan de best mulig kan trygge barna, og de skal forberedes på den forestående hjemreisen. Barn og ungdom gis mulighet til å ringe venner i Norge, de involveres i pakking av bagasje og mottar tilrettelagt informasjon om utreisen.

Blir alle barn satt på familieenheten på Haraldvangen før uttransport, eller er det noen som fremdeles har opphold ved utlendingsinternatet på Trandum?

Familieenheten på Haraldvangen åpnet 30.12.2017. Ingen barn og barnefamilier har oppholdt seg ved utlendingsinternatet på Trandum siden denne datoen.

Dersom er det er særlige sikkerhetsmessige årsaker til at en enslig mindreårig ikke kan oppholde seg på Haraldvangen, kan PU likevel vurdere å benytte utlendingsinternatet på Trandum.

Hvor mange barn ble uttransportert i 2019, og hvor mange av de returnerte barna i fjor søkte beskyttelse som enslige, mindreårige asylsøkere (EMA)?

I 2019 ble det uttransportert 161 mindreårige, hvorav 10 var enslige mindreårige. Dette inkluderer alle de tre ulike sakskategoriene utlendingsmyndighetene skiller mellom: Asyl, bort- og utvisning og Dublin/trygt tredjeland.

Asyl refererer til en person som har fremmet søknad om beskyttelse i Norge og fått endelig avslag. Bort- og utvisning refererer til personer som enten har blitt bortvist, eksempelvis på grensen pga. manglende formål ved opphold i Norge, eller har fått et utvisningsvedtak fra UDI og/eller UNE for et lovbrudd.

Dublin/trygt tredjeland refererer til uttransporter av personer som har søkt om beskyttelse i andre EU/Schengen-assosierte land og som etter Dublin-regelverket skal få sin søknad behandlet i det første landet søknaden ble fremmet. I denne kategorien er det også personer som har fått innvilget asyl eller annet opphold i andre europeiske land (trygt tredjeland).

Dublin er altså uttransporter som gjøres til andre land i EU/Schengen, asyl er uttransporter til hjemland, mens bort- og utvisninger kan både være returer til hjemland eller annet land utlendingen har lovlig opphold.

Hva er viktig å tenke på under registrering av barn som søker asyl?

Asylregistreringen har først og fremst som mål å fremskaffe informasjon om asylsøkerne. Det er viktig for alle parter at informasjonen fremskaffes på mest mulig tilrettelagt måte.

PU gjennomfører samtale med alle enslige mindreårige asylsøkere, og alle barn som kommer med familie skal få tilbud om samtale med politiet.

Asylregisteringen skal være i tråd med de overordnede barnefaglige prinsippene. Dette innebærer at den enslige mindreårige asylsøkeren i størst mulig grad skal oppleve trygghet, forutsigbarhet, forståelse og involvering i her og nå-situasjonen, altså under registreringssamtalen.

Les mer om å være barn og søke om asyl på asylbarn.no.

Hva er PUs ansvar i registrering av barn, og hva er UDIs ansvar?

Når du søker om beskyttelse i Norge henvender du deg til Politiets utlendingenhet for å få din søknad registrert, uavhengig av alder. Ankomstregistreringen hos PU har først og fremst som mål å fremskaffe informasjon om asylsøkerne og kartlegge identitet. Under registreringen hos PU blir det gitt informasjon om rettigheter og plikter, og det blir innhentet ulike samtykker. PU registrerer personlig informasjon om asylsøkeren og foretar ulike undersøkelser.

UDIs oppgave er å gjennomføre asylintervju av enslige mindreårige asylsøkere, samt tilby samtale med barn som ankommer med familie. Asylintervjuet er søkerens mulighet til å fortelle sin historie om hvorfor han eller hun søker beskyttelse. UDI skal deretter vurdere om søkerens situasjon og opplysninger faller innunder regelverket for beskyttelse i Norge, eventuelt en annen type tillatelse, og fatte vedtak i saken. 

Hva er forskjellen på det politiet gjør nå i deres møte med barn i forhold til slik det var før?

Politiet har bestandig hatt bevissthet rundt og tatt særskilt hensyn til barn og unge i våre oppdrag og barnets beste har alltid vært et tungtveiende hensyn, i tråd med Barnekonvensjonen. Målsetningen med barnefaglig kompetanseheving er å danne et felles kunnskapsgrunnlag, basert på beste praksis og forskning, slik at politiet systematisk jobber kunnskapsbasert, profesjonelt og helhetlig i møtet med barn og unge.

Med veilederen som et konkret barnefaglig verktøy vil det også bidra til at politiet får økt støtte i krevende situasjoner, for å ivareta andre og seg selv. Slik vil politiet settes best mulig i stand til å løse oppgavene.

Blir de barnefaglige prinsippene implementert også i politidistriktene?

PU har som særorgan et nasjonalt fagansvar for uttransport. Barnefaglig kompetanse er en integrert del av denne fagkompetansen, og PU vil formidle kunnskapen til politidistriktene i sammenhengene der vi ellers bistår og gir opplæring. Politidistriktene er selv ansvarlige for den praktiske implementeringen og utøvelsen av egne oppdrag.