Politiets personvernerklæring

I denne personvernerklæringen kan du lese om hvordan politiet behandler personopplysninger for å kunne bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet. Du kan også lese om hvilke rettigheter du har når du er registrert i politiets systemer og registre.

Politiet har en rekke plikter i samfunnet som følger av lover som regulerer politiets virksomhet. Politiloven fastsetter at politiet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet skal være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig, jf. politiloven § 1. For å oppfylle formålene, har politiet lov til å samle inn informasjon om enkeltpersoner. Informasjonen kommer fra de politiet er i kontakt med, fra politiet selv og fra flere offentlige registre.

Personopplysninger er alle former for opplysninger, informasjon, data og vurderinger som kan knyttes til en fysisk person.

Det avgjørende for om en opplysning er en personopplysning er om opplysningene direkte eller indirekte kan identifisere en konkret person, for eksempel navn, bosted, telefonnummer, e-postadresse eller IP-adresse, bilde, fingeravtrykk eller DNA.

En behandling av personopplysninger omfatter all bruk av personopplysninger, både elektronisk og på andre måter. Når politiet behandler personopplysninger betyr det for eksempel at politiet samler inn, registrerer, setter sammen, lagrer eller deler opplysninger med andre, eller en kombinasjon av slike bruksmåter.

Politiet er gitt mange oppgaver med hjemmel i politiloven § 2. I forbindelse med utføring av disse oppgavene kan politiet ha behov for å behandle personopplysninger.

Politiets oppgaver etter politiloven § 2

• beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet
• forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet
• avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov
• yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig
• på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane
• samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette
• utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen

I tillegg utøver politiet forvaltningsmessige oppgaver med hjemmel i lov. Politiet utfører også sivile gjøremål og administrative oppgaver, og vil behandle personopplysninger i tilknytning til dette.

Politiets forvaltningsmessige oppgaver, sivile gjøremål og administrative oppgaver

Politiet kan blant annet kan hente inn og behandle personopplysninger når:

• politiet behandler en søknad eller sak knyttet til politiets forvaltningsmessige formål eller sivile gjøremål, som for eksempel i forbindelse med våpenforvaltning, utlendingsforvaltning, pass, førerkort, politiattest, sak for forliksrådet, eller når namsmannen behandler sak om tvangsinndriving av pengekrav, tvangssalg eller gjeldsordning
• noen er i kontakt med politiet å søke jobb i politiet, de jobber hos eller for politiet, eller hvis en journalist har bedt om en uttalelse fra politiet
• du bruker politiet.no, les mer om vår bruk av informasjonskapsler (cookies) på politiet.no

Hvilket regelverk som regulerer hvordan politiet kan behandle personopplysninger, avhenger av hvilke oppgaver politiet skal utføre og til hvilket formål politiet behandler opplysningene.

Når politiet behandler personopplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr 13 reguleres behandlingen av politiregisterloven, og politiet har da en videre adgang til å viderebruke opplysningene. Politiet kan bruke personopplysningene både til oppgaven opplysningene er hentet inn for og til andre oppgaver med politimessige formål, jf. politiregisterloven §4.

Når politiet behandler personopplysninger til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål, administrative formål eller HR- og HMS-formål, reguleres behandlingen av personopplysingsloven. Politiet skal i utgangspunktet bare bruke opplysningene til oppgavene vi har hentet dem inn for.

Politiet behandler også personopplysninger til forvaltningsmessige formål og sivile gjøremål. Disse oppgavene utføres innenfor rammene av blant annet utlendingsloven, statsborgerskapsloven, vaktvirksomhetsloven, våpenloven, passloven, ID-kortloven, hundeloven, forvaltningsloven, tvisteloven, tvangsfullbyrdelsesloven og skadeserstatningsloven.Videre behandler politiet også personopplysninger til HR- og HMS-formål, for eksempel opplysninger om sine ansatte og arbeidssøkere i politiet.

Hvilket regelverk som regulerer hvordan politiet kan behandle personopplysninger, avhenger av hvilke oppgaver politiet skal utføre og til hvilket formål politiet behandler opplysningene.

Når politiet behandler personopplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr 13 reguleres behandlingen av politiregisterloven, og politiet har da en videre adgang til å viderebruke opplysningene. Politiet kan bruke personopplysningene både til oppgaven opplysningene er hentet inn for og til andre oppgaver med politimessige formål, jf. politiregisterloven §4.

Når politiet behandler personopplysninger til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål, administrative formål eller HR- og HMS-formål, reguleres behandlingen av personopplysingsloven. Politiet skal i utgangspunktet bare bruke opplysningene til oppgavene vi har hentet dem inn for.

Politiet behandler også personopplysninger til forvaltningsmessige formål og sivile gjøremål. Disse oppgavene utføres innenfor rammene av blant annet utlendingsloven, statsborgerskapsloven, vaktvirksomhetsloven, våpenloven, passloven, ID-kortloven, hundeloven, forvaltningsloven, tvisteloven, tvangsfullbyrdelsesloven og skadeserstatningsloven.

Videre behandler politiet også personopplysninger til HR- og HMS-formål, for eksempel opplysninger om sine ansatte og arbeidssøkere i politiet.

Politiet skal i henhold til politiloven § 2 nr. 3 avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold. Politiets etterforskning reguleres av straffeprosessloven og påtaleinstruksen.

Reglene gir politiet adgang til å behandle personopplysninger i forbindelse med straffbare handlinger, for eksempel opplysninger om mistenkte, fornærmede og vitner til straffbare forhold.

Politiet skal i henhold til politiloven § 2 nr. 2 forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet. Behandling av opplysninger med formål å forebygge straffbare forhold gjøres for eksempel ved politiets bekymringssamtaler med barn under 18 år, jf. politiloven § 13 fjerde ledd.

I forbindelse med gjennomføringen av bekymringssamtaler kan det behandles opplysninger om blant annet personer som har vært til stede under samtalen, opplysninger om personens livssituasjon, personalia og opplysninger om lovbrudd eller uønsket atferd, jf. politiregisterforskriften § 58-5.

Politiet har oppgaver knyttet til opprettholdelse av orden og skal yte borgerne hjelp og bistand, jf. politiloven § 2 nr. 1 og 4.

Politiet kan for eksempel behandle opplysninger om personer som ringer inn til politiet i forbindelse med nødmeldinger, opplysninger om personer som er involvert i hendelser der politiet bistår på stedet, for eksempel hendelser i trafikken, og kan også behandle opplysninger om andre som kommer i kontakt med politiet i forbindelse med politiets oppdragsløsning, jf. politiregisterforskriften § 53-6.

I forbindelse med politiets oppgaveløsning til politimessige formål har politiet hjemler til å behandle flere særlige kategorier personopplysninger, jf. politiregisterloven § 7.

Eksempelvis kan politiet innhente DNA av personer som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, jf. straffeprosessloven § 158 første ledd.

Politiet er kontrollmyndighet for sivile skytevåpen og skal kontrollere at vilkår for å erverve og inneha en våpentillatelse er oppfylt, jf. våpenloven § 30. I tillegg til undersøkelse av søkerens skikkethet, edruelighet og pålitelighet, må også politiet, for hvert enkelt våpen, kontrollere søkerens behov.

For å kunne oppfylle en rettslig forpliktelse politiet har kan politiet behandle opplysninger om søkerens navn, adresse, fødselsnummer, yrkesbakgrunn og våpen, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c jf. våpenloven § 36, jf. våpenforskriften § 13-2.

I tillegg kan politiet behandle helseopplysninger, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, jf. artikkel 10.

Hvordan behandles en digital våpensøknad?

Når du logger deg inn henter vi dine person- og adresseopplysninger fra Folkeregisteret. Vi sjekker om du har reservert deg mot meldinger og elektroniske dokumenter i Kontakt- og reservasjonsregisteret. Dersom du har reservert deg vil du motta brev fra politiet i vanlig post. For å kommunisere med politiet elektronisk kan du oppheve reservasjonen ved å gå inn på Kontakt- og reservasjonsregisteret på Digitaliseringsdirektoratets nettsider.

Søknaden får et saksnummer og registreres inn i saksbehandlingsløsningen.

Har du søkt jaktvåpen foretar vi automatisert oppslag mot Jegerregisteret. Vi sjekker kun om du er innført i Jegerregisteret eller ikke.

Er du innført, og registrert med færre enn åtte jaktvåpen, fyller du våpenlovas krav til behov. Er du ikke innført, vil du få beskjed om dette. Søker du om våpen utenfor jaktvåpengarderoben, må du inntil videre søke på papir.

Det gjøres maskinelt oppslag mot politiets registre for å kontrollere at du fyller vilkårene til vandel og personlige egenskaper.

Dersom det er treff i ett eller flere registre vil en saksbehandler gjennomgå disse manuelt for å vurdere om de kan ha betydning for din søknad.

Dersom det ikke er treff, eller det er treff uten betydning for søknaden, kan søknaden innvilges.

Politiet er passmyndighet etter passloven § 2 og ID-kortmyndighet etter ID-kortloven § 2. Politiet behandler alle søknader om pass og nasjonale ID-kort.

For å oppfylle en rettslig forpliktelse politiet har kan politiet, i forbindelse med søknaden, bl.a. behandle opplysninger om navn, fødselsnummer, signatur, pass-/ID-kortnummer og utstedelsesadresse, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, jf. passloven § 8 og ID-kortloven § 9, jf. pass- og id-kortforskriften §§ 5-2 og 5-3.

I tillegg kan politiet behandle biometriske opplysninger som fingeravtrykk og foto, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g.

Politiet behandler personopplysninger om de som arbeider i og for politiet, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b for å oppfylle arbeidsavtalen, og artikkel 6 nr. 1 bokstav c for å følge opp arbeidsgivers plikter etter relevant lovverk.

Når jobbsøkere søker en stilling i politiet, er vårt rettslige grunnlag for behandling av personopplysninger personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b. Denne bestemmelsen lar politiet behandle personopplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak på jobbsøkers anmodning før en eventuell arbeidsavtale inngås.

For søkere som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, innvandrerbakgrunn eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring på minst to av de siste fem årene, er det personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, at behandlingen er nødvendig for å etterleve en rettslig forpliktelse, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav b, at behandlingen er nødvendig for at vi kan oppfylle våre forpliktelser på området arbeidsrett i tråd med loven, som er det rettslige grunnlaget for at vi kan behandle opplysningene. De rettslige forpliktelsene politiet skal oppfylle på arbeidsrettområdet er:

• Etter forskrift om lov om statens ansatte mv. § 4 har vi plikt til å kalle inn minst én søker med funksjonsnedsettelse som vil kreve tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert.
• Etter forskrift til lov om statens ansatte mv. § 4b har vi plikt til å kalle inn minst én søker som selv har innvandrerbakgrunn fra, eller hvor begge foreldrene har innvandrerbakgrunn fra, Europa utenom EU/EFTA, Asia inkludert Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika eller Oseania utenom Australia og New Zealand til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert.
• Etter forskrift til lov om statens ansatte mv. § 4a har vi plikt til å kalle inn minst én søker som på grunn av sykdom har hatt fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring på mer enn to av de siste fem årene, eller som har vært aktivt arbeidssøkende i minst to av de siste fem årene ("hull i CV-en") til intervju så fremt kandidaten er kvalifisert. Kandidaten kan ansettes dersom hun eller han er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren.

De som skal tilbys stilling eller på annen måte utføre arbeid for politiet, må i henhold til politiloven og politiregisterloven gjennomgå skikkethetsvurdering, vandelskontroll og fremlegge politiattest. Det rettslige grunnlaget for behandlingene er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, at behandlingen er nødvendig for å etterleve en rettslig forpliktelse, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav b og artikkel 10.

Formålet med undersøkelsen

Formålet med innbyggerundersøkelsen er statistisk analyse for å utvikle og styre politiet. De statistiske dataene skal gi innblikk i innbyggernes oppfatning og inntrykk av politiet og områder knyttet til politiets samfunnsoppdrag. Dette innebærer temaer som tillit til politiet, opplevd trygghet eller opplevd kriminalitet.

Resultatene fra undersøkelsen er viktige for utviklingen og styringen av politiet. Svarene brukes til å identifisere politiets forbedringsområder og få frem innbyggerperspektivet i politiets arbeid. Svarene som er gitt vil også bli brukt til forsknings- og utdanningsformål. Dette innebærer publisering av anonymiserte data til forskere og studenter som ønsker å gjøre egne analyser.

Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket.

Det er frivillig å delta

Deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Det vil ikke få noen negative konsekvenser for deg hvis du velger å ikke delta eller senere bestemmer deg for å trekke deg.

Du kan når som helst, uten å oppgi noen grunn, velge å trekke deg fra undersøkelsen. Da vil alle innsamlede opplysninger og svar bli slettet, med mindre disse allerede er blitt anonymisert for rapportering. Dette skyldes at anonymiserte data ikke lenger kan kobles tilbake til individuelle deltakere.

Dersom du velger å ikke delta, vil all informasjon vi har om deg bli slettet innen to år, eller tidligere, i samsvar med prosedyrene for lagring av personopplysninger.

Hvilke personopplysninger behandler vi om deg?

For å sende deg invitasjon til å delta i undersøkelsen har Kantar Public AS fått tilgang på noen opplysninger om deg fra Folkeregisteret og Kontakt- og reservasjonsregisteret:

• Navn
• Adresse
• Telefonnummer og e-postadresse
• Fødselsår- og dato
• Kjønn
• Fødselsnummer

I tillegg behandler vi personopplysninger om deg basert på svarene du inngir. Du velger selv om du vil oppgi denne informasjonen i spørreskjemaet. Svarene dine behandles konfidensielt. Slike personopplysninger kan være:

• Om du har opplevd å bli utsatt for ulike typer kriminalitet
• Lengste fullførte utdanning
• Livssituasjon, som for eksempel arbeidssituasjon
• Kjønnsidentitet
• Bosituasjon
• Personlig inntekt
• Om du eller dine foreldre har innvandret til Norge, inkludert fødeland
• Seksuell orientering
• Funksjonsevne

Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?

Behandlingsgrunnlaget for denne behandlingen er GDPR art. 6 nr. 1 bokstav e jf. personopplysningsloven § 8, og GDPR art. 9 nr. 2 bokstav j jf. personopplysningsloven § 9 og 11. Når vi behandler dine personopplysninger gjør vi dette som følge av at det er nødvendig for å utarbeide statistikk i allmennhetens interesse.

For at politiet skal styres og utvikles er det ønskelig å arbeide kunnskapsbasert. Innbyggerperspektivet utgjør en sentral del av dette. Statistiske data gir innblikk i innbyggernes oppfatning av politiet og kan utpeke politiets forbedringsområder. Undersøkelsen bidrar til å avdekke forskjeller mellom, og opparbeide kunnskap om, ulike gruppers opplevelser, syn og inntrykk av politiets virksomhet. Dette skal bidra til å forbedre politiets tjenester, herunder sørge for at politiet møter en større del av befolkningen og sette prioriteringer for politiet i fremtiden.

Hvordan behandles dine data?

Kantar Public vil samle inn og bearbeide data på vegne av Politidirektoratet. Navnet og kontaktopplysningene dine vil erstattes med en kode som lagres adskilt fra svarene dine hos Kantar Public. Svarene vil lagres kryptert på egen server med tilgangskontroll. Ansatte tilknyttet prosjektet i Kantar Public og Politidirektoratet vil analysere de pseudonymiserte svarene. Politidirektoratet får ikke tilgang til direkte gjenkjennbare personopplysninger.

Personopplysninger vil kun behandles i EU/EØS. Resultater som presenteres fra undersøkelsen vil være anonyme, og ikke kunne knyttes tilbake til deg. Dine anonymiserte svar vil tilgjengeliggjøres for forskning og utdanningsformål. Disse kan ikke knyttes tilbake til deg.

Hvor lenge vil opplysningene dine bli lagret?

Dine direkte identifiserbare personopplysninger slettes senest innen to år eller tidligere dersom:

1. formålet med behandlingen av opplysninger er oppnådd,
2. opplysningen ikke lenger er nødvendig for formålet,
3. det av andre grunner ikke lenger anses som hensiktsmessig å oppbevare opplysningen, eller
4. opplysningen er beheftet med feil som ikke kan rettes.

De innsamlede opplysningene i anonymisert form vil bli lagret for bruk i forskning og i fremtidige gjennomføringer av Politiets innbyggerundersøkelse. Dataene blir lagret sikkert og konfidensielt. Kunnskap om innbyggernes syn på politiet over tid, i tillegg for enkelte år, er viktig både for strategiutvikling, styring, og videre forskning.

Dine rettigheter

Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, kan du har du rett til å:

• få innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg
• få rettet personopplysninger om deg
• få slettet personopplysninger om deg
• be om at behandlingen av dine personopplysninger begrenses
• protestere mot behandlingen av dine personopplysninger
• sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger

Hvor kan jeg finne ut mer?

Hvis du har spørsmål til undersøkelsen, eller utfylling av spørreskjemaet, kan du sende en e-post til Kantar Public. 

Har du spørsmål om rettighetene dine, kontakter du Politidirektoratet, eller personvernombudet ved politidirektoratet.

• Les informasjon om kontakt, personvernombud og hjelp ved spørsmål.
• Les om selve innbyggerundersøkelsen, gjennomføring og resultater.

Politiloggen-appen er under utvikling. Foreløpig finnes den kun i en testversjon. 

Personvern og måling av bruk

Når du bruker Politiloggen-appen er du anonym og vi samler ikke inn persondata om deg. Vi måler og samler inn statistikk om bruk av appen for å forbedre funksjonaliteten.

Innstillinger i telefonen

For at Politiloggen-appen skal fungere optimalt må appen ha tilganger til enkelte funksjoner via innstillingene på telefonen din. Du kan velge å skru av tilgangene og fortsatt bruke appen, men enkelte funksjoner vil da enten ikke brukes, eller ikke fungere optimalt.

Varsler

Varsler brukes for å varsle deg om hendelser. Har du skrudd av varsler, kan du fortsatt bruke appen til å lese og filtrere hendelser.

Tilbakemeldinger

Hvis du velger å gi en tilbakemelding i appen, vil det skje via e-post. Vi vil derfor se e-postadressen din. Vi tar vare på tilbakemeldingen, men sletter e-postadressen din innen 7 dager.

Hvilke konkrete personopplysninger det er behov for, er avhengig av oppgaven politiet skal løse.

Politiet behandler personopplysninger som blant annet:

• opplysninger om identitet (navn, fødselsnummer, kjønn, statsborgerskap, foto, fingeravtrykk, DNA, mv.)
• kontaktinformasjon (bostedsadresse, e-postadresse og telefonnummer mv.)
• relasjoner til andre (ektefelle, samboer, barn, sivilstatus mv.)
• økonomiske forhold (inntekt, ytelser, formue, gjeld mv.)
• vurderinger av skikkethet og pålitelighet (vurderinger av edruelighet, helse mv.)
• opplysninger om straffedommer og lovovertredelser

Politiet har også hjemmel for å behandle særlige kategorier av personopplysninger (for eksempel helseopplysninger, opplysninger om etnisk opprinnelse, genetiske og biometriske opplysninger).

Politiet samler inn opplysninger som personer selv gir oss via telefon, e-post, brev eller ved bruk av politiet.no. Dette kan for eksempel skje i forbindelse med anmeldelser, tips til politiet, søknad om våpenkort, pass eller gjeldsordning. I flere av politiets lokaler føres det oversikt over besøkende og det blir gjort kameraopptak.

Politiet samler også inn opplysninger ved egen observasjon og undersøkelser i forbindelse med at vi løser oppgavene våre, for eksempel ved etterforskning av straffbare forhold, gjennomføring av ordenstjenesten eller forvaltningssaker.

Politiet bruker blant annet droner (ubemannede luftfartøy) til å støtte operative tiltak og etterforskning. Dronene er utstyrt med kamera, som kan samle inn personopplysninger. Dronene er som hovedregel merket med politiets logo og brukes etter instruks fra Politidirektoratet for operative tiltak og fra Riksadvokaten i etterforskning.

Politiet kan innhente opplysninger fra andre offentlige etater, for eksempel fra Skatteetaten (eksempelvis opplysninger fra folkeregisteret), Utlendingsdirektoratet, NAV, barnevernet og Kriminalomsorgen.

I noen saker kan politiet også hente inn opplysninger fra utenlandske myndigheter, for eksempel gjennom Schengen-samarbeidet og internasjonale organisasjoner, som Europol og Interpol.

Politiet kan også søke opp og behandle informasjon fra offentlig tilgjengelige kilder, som nettsider og sosiale medier.

Vi samler inn opplysninger om hvordan besøkende på politiet.no bruker nettstedet vårt. Les mer om vår bruk av informasjonskapsler (cookies) på politiet.no her.

Vi kan skille mellom politiets nasjonale systemer og registre som brukes til politimessige formål på den ene siden, og systemer og registre som brukes til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål og administrative formål på den andre siden. 

Sentrale registre til politimessige formål

Politiet har flere sentrale politiregistre der det behandles personopplysninger til politimessige formål, som reguleres av politiregisterloven og politiregisterforskriften, blant annet:

• Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest gir en oversikt over alle personer i politiarresten etter bestemmelsene i straffeprosessloven, utlendingsloven og politiloven. Formålet med lyd- og bildeopptak i politiets arrest er å ta vare på arrestantens liv og helse.
• DNA-registeret er både et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Registeret inneholder opplysninger om DNA-prøver hentet inn i tråd med straffeprosessloven § 158 og politiregisterloven § 12.
• Etterlysningsregisteret har opplysninger om personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst nasjonalt.
• Fingeravtrykkregisteret har fingeravtrykk som er hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
• Fotoregisteret har foto hentet inn etter straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen kapittel 11.
• Grense- og territorialkontrollregisteret inneholder opplysninger som registreres i forbindelse med politiets grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet.
• Hvitvaskingsregisteret har opplysninger om mistenkelige transaksjoner.
• Informantregisteret har oversikt over informanter.
• Kriminaletterretningsregisteret har opplysninger for å forebygge, avdekke og stanse kriminalitet. Registeret skal også ta vare på den enkeltes sikkerhet.
• Lydlogg er automatisert og fortløpende opptak av kommunikasjon til og fra politiet på telefon og annet sambandsutstyr ved politiets operasjonssentraler.
• Personidentitets- og politiopplysningsregisteret har opplysninger om personers identitet og politiopplysninger og skal sikre at politiets behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak.
• Politiets utlendingsregister blir brukt av politiets utlendingsenhet for å løse deres oppgaver etter utlendingsloven. Registeret brukes også til å løse oppgaver ved politiets utledningsinternat.
• Politioperativt register gir en oversikt over hendelser og oppdrag døgnet rundt. Det blir blant annet brukt for å planlegge og gjennomføre den operative polititjenesten i et politidistrikt og for å sikre oversikt over henvendelser til politiet.
• Reaksjonsregisteret har opplysninger om personer som har fått straff og som har blitt satt under tiltak som følge av lovbrudd. Det blir registrert opplysninger om personalia, reaksjoner og tiltak. Opplysninger fra registeret er grunnlag for kontroll av vandel og politiattester etter politiregisterlovens kapittel 7.
• Register for bekymringssamtaler inneholder opplysninger knyttet til gjennomføring og oppfølging av politiets bekymringssamtaler med mindreårige og deres foresatte.
• Saknetregisteret har opplysninger om saknede og antatt omkomne personer, samt opplysninger om uidentifiserte lik.
• Straffesaksregisteret har opplysninger om mottak av anmeldelser og oppfølging av straffesaker. Registeret gir en oversikt over saksgangen i straffesaker og er grunnlag for en rekke statistikker.
• Passasjerlisteregisteret har oversikt over passasjeropplysninger som er innsamlet fra og overført fra luftfartsselskaper. Opplysningene behandles for å bidra til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet.

Ansatte i politiet, og andre som utfører arbeid eller tjeneste for politiet, har lovbestemt taushetsplikt og underskriver taushetserklæring ved ansettelse. Det betyr at ansatte i politiet har en plikt til å hindre andre i å få adgang eller kjennskap til taushetsbelagte opplysninger. Brudd på taushetsplikten er straffbart.

Politiets ansatte bruker ulike systemer og registre for saksbehandling. Ansatte i politiet får tilgang til de ulike registrene og systemene avhengig av hvilke arbeidsoppgaver de har. Registrene/systemene kan kun brukes til å søke opp på opplysninger man har tjenestemessig behov for.

Politiet beskytter opplysningene også på andre måter. For eksempel beskytter vi dem gjennom brannmurer, ved å kontrollere hvem som har tilgang til både bygninger og IKT-systemer, og ved å ta sikkerhetskopier av opplysningene.

Noen av personopplysningene politiet er ansvarlig for, blir behandlet av aktører utenfor politietaten, på vegne av politiet. Slike eksterne aktører er databehandlere for politiet. Ved bruk av databehandlere blir det inngått avtaler med dem, og politiet har ansvar for å kontrollere at databehandlerne behandler opplysningene i henhold til regelverket og avtalen.

Ansatte i politiet har taushetsplikt. Politiet kan bare gi personopplysninger videre hvis det følger av loven at opplysninger skal eller kan utleveres, eller den opplysningen gjelder samtykker til at politiet kan dele personopplysningene videre. Loven pålegger noen ganger politiet en plikt til å utlevere opplysninger, i andre tilfeller har politiet en adgang til å utlevere opplysningene etter nærmere bestemte regler.

Politiets plikt til å utlevere opplysninger

Politiet har etter loven noen ganger plikt til å gi ut opplysninger til offentlige etater. Det gjelder for eksempel barneverntjenesten, kommunen, kriminalomsorgen og offentlige kontrolletater, for eksempel Tolletaten, Skatteetaten, NAV og tilsynsorganer. Reglene om politiets plikt til å utlevere opplysninger følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6, jf. politiregisterforskriften kapittel 10, men kan også fremgå av annen særlovgivning.

Etter offentleglova har politiet i utgangspunktet plikt til å utlevere opplysninger til den som ber om innsyn i dokumenter og saker. Dette innsynsbegrepet skiller seg fra personopplysningslovens/politiregisterlovens innsynsbegrep ved at innsynsretten etter offentleglova er et generelt innsyn i dokumenter/opplysninger og begrenser seg ikke til innsyn i egne personopplysninger. Utgangspunktet om allmennhetens innsynsrett i offentlige organers saksbehandling gjør imidlertid unntak for bl.a. taushetsbelagt informasjon. Videre er politiets gjøremål etter rettspleielovene unntatt. Straffeprosessloven har regler for parter og andres innsyn i straffesaker som gir politiet plikt til å utlevere dokumenter/opplysninger. Forvaltningslovens regler om partsinnsyn kan også gi politiet plikt til å utlevere personopplysninger til parter i samme sak, med mindre det etter andre bestemmelser er grunner til å unnta opplysningene.

Politiets adgang til å utlevere opplysninger

Politiet har adgang til å utlevere opplysninger til andre offentlige organer og til private når det er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver gitt i lov eller for å forhindre at deres virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte, jf. politiregisterloven § 30 og § 31. Politiet har videre muligheten til å utlevere opplysninger hvis det er nødvendig for utførelsen av ordenstjenesten og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 28 og for å avverge og forebygge lovbrudd, jf. politiregisterloven § 27. Politiet kan også gi opplysninger videre dersom du samtykker.

Politiet kan også utlevere opplysninger til bruk i forskning når det er rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, jf. politiregisterloven §33.

Politiet kan gi opplysninger til utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner for eksempel ved etterforskning av en straffesak eller dersom det følger av en internasjonal avtale Norge er bundet av. Jf. nærmere regler i politiregisterloven §22.

Politiet kan ha personopplysninger lagret så lenge de er nødvendige for å løse oppgavene. Lagringstiden vil variere avhengig av hva formålet med behandlingen.

For enkelte opplysninger er maksimal lagringstid regulert i lov eller forskrift. Vær oppmerksom på at arkivlovens regler pålegger politiet plikt til å dokumentere vår virksomhet, og at dette vil kunne begrunne videre lagring.

Å være behandlingsansvarlig betyr å ha ansvaret for at personopplysningene behandles i tråd med regelverket.

Behandlingsansvarlig for personopplysninger til politimessige formål

Alle enheter i politietaten er behandlingsansvarlig for enhetens egen behandling av personopplysninger til politimessige formål, dvs. personopplysningene de bruker i sin egen saksbehandling og i lokale registre, inkludert opplysninger som behandles i straffesaker.

Når det gjelder sentrale systemer og registre til politimessige formål, er behandlingsansvaret regulert i politiregisterforskriften slik at:

• Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret, DNA-registeret, fingeravtrykkregisteret, fotoregisteret, kriminaletterretningsregisteret, straffesaksregisteret, personidentitet- og politiopplysningsregisteret, saknetregisteret, etterlysningsregisteret, politioperativt register, lydlogg, arrestjournal, opptak av lyd og bilde i politiarrest, grense- og territorialkontrollregisteret, passasjerlisteregisteret, informantregisteret og register for bekymringssamtaler.
• ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for hvitvaskingsregisteret og register for Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).
• Politiets utlendingsenhet (PU) er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.

Behandlingsansvarlig for personopplysninger til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål, administrative formål og HR- og HMS-formål

Det er Politidirektoratet ved politidirektøren som er behandlingsansvarlig for politietatens behandlinger av personopplysninger til forvaltningsmessige formål, sivile gjøremål, administrative formål, samt HR- og HMS-formål.

Rett til innsyn

Etter politiregisterloven § 49 har du i utgangspunktet rett til innsyn i opplysninger som politiet har registrert om deg til politimessige formål. Med politimessige formål menes politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjenesten, samt politiets service- og bistandsfunksjon og føring av vaktjournaler.

Du kan også ha rett til å få opplyst hvorvidt opplysninger om deg er utlevert og til hvem de er utlevert. I tillegg kan du ha rett til å få vite hvilken type opplysninger som er utlevert, i hvilken sammenheng opplysningene ble utlevert og hvilken sak de utleverte opplysningene gjelder.

Dersom du ber om innsyn må du angi hvilket register eller i hvilken sak du ønsker innsyn i, eventuelt beskrive i hvilken sammenheng du antar at du er registrert.

Etter politiregisterloven § 49 fjerde ledd kan politiet gjøre unntak fra innsynsretten dersom det er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen, nasjonal og offentlig sikkerhet, gjennomføring av strafferettslige reaksjoner, vern av andre personer eller mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.

De generelle reglene om innsyn og unntak fra innsynsretten er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 13 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for innsyn og unntak fra innsynsretten. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til retting

Etter politiregisterloven § 51 kan du be om at opplysningene om deg selv eller gjenstander som du eier blir rettet (altså supplert eller oppdatert) dersom opplysningene er uriktige eller ufullstendige slik at registreringen fremstår som misvisende.

Reglene om retting og unntak fra retten til retting er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 14 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for retting og unntak fra retten til retting. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til sletting

Etter politiregisterloven §§ 50 og 51 vil du i helt spesielle tilfeller kunne ha rett til å få slettet opplysninger om deg. Du kan be om at opplysningene om deg selv eller gjenstander du eier blir slettet dersom de inneholder feil som ikke kan rettes og det er åpenbart at opplysningene er uten betydning for politiets saksbehandling. Med sletting etter politiregisterloven og -forskriften menes at opplysningene skal fjernes fra registre eller andre systemer.

Opplysningene politiet behandler skal ikke lagres/behandles lenger enn det som er nødvendig for formålet, altså grunnen til at politiet har registrert opplysningene. Vær oppmerksom på at politiet har behov for – og er også forpliktet gjennom arkivloven og annen lovgivning – til å dokumentere vår virksomhet/vår saksbehandling, og at dette kan tilsi at vi ikke kan slette opplysningene selv om det kan synes som om vilkårene for det er oppfylt etter politiregisterloven. I slike tilfeller vil eventuelt begrensning av behandlingen være mer aktuelt.

Reglene om sletting og unntak fra retten til sletting er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 16 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for sletting og unntak fra retten til sletting. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til sperring

Etter politiregisterloven §§ 50 og 51 har du rett til å be om at opplysninger om deg sperres dersom de ikke kan slettes, for eksempel i tilfeller der det er grunn til å tro at sletting vil kunne påvirke dine legitime interesser.

Reglene om sperring og unntak fra retten til sperring er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 15 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for sletting og unntak fra retten til sletting. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del 11.

Rett til å klage

Du kan klage på politiets avgjørelse om innsyn, retting sletting m.m. Klagen må fremsettes innen tre uker fra vedtak er fattet.

Klagen fremsettes til det organet som har fattet avgjørelsen. Politidirektoratet er klageorgan.
I tillegg kan du begjære Datatilsynet om å kontrollere at opplysningene om deg er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt.

Rett til innsyn

Etter personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 har du rett til å få bekreftet om politiet behandler personopplysninger om deg, og i så fall, rett til å få innsyn i, og kopi av, opplysningene som politiet behandler.

Du har også rett til å få følgende informasjon fra behandlingsansvarlig:

• Kategorier av personopplysninger som behandles
• Formålene med behandlingen(e)
• Mottakerne eller kategoriene av mottakere som opplysningene er, eller vil bli, utlevert til
• Lagringstid
• Retten til å anmode den behandlingsansvarlige om retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling som gjelder deg, eller retten til å protestere mot den nevnte behandlingen
• Retten til å klage til en tilsynsmyndighet
• Hvor opplysningene om deg er samlet inn fra
• Forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4.

Å benytte seg av innsynsretten skal være gratis. Dersom du ber om flere kopier, eller du fremsetter krav som er klart grunnløse eller overdrevne, kan politiet:

• kreve et rimelig gebyr, idet det tas hensyn til administrasjonskostnadene for å gi informasjonen eller treffe de tiltak det anmodes om, eller
• nekte å etterkomme anmodningen.

Politidirektoratet skal bære bevisbyrden for at en anmodning er åpenbart grunnløs eller overdreven

Unntak

I noen tilfeller kan politiet nekte deg innsyn i egne personopplysninger. Innsynsretten gjelder ikke dersom:

• opplysningene er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dette unntaket gjelder bare dersom det også kan gjøres unntak fra allment innsyn for slike opplysninger etter offentlighetsloven §§ 20 og 21.
• det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring eller rettslig forfølging av straffbare handlinger.
• det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet ditt til nære pårørende.
• opplysningene er omfattet av lovfestet taushetsplikt.
• det er i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å gi innsyn, medregnet hensynet til deg selv.
• innsynet vil krenke rettighetene og frihetene til andre.

Dersom politiet nekter deg innsyn, har du krav på å få en skriftlig begrunnelse uten ugrunnet opphold og normalt senest innen en måned. Du har også krav på å få en presis henvisning til hvilken unntakshjemmel som er begrunnelsen, altså hvorfor du ikke får innsyn.

Rett til retting

Etter personvernforordningen artikkel 16 har du rett til å be politiet om å rette eller uriktige opplysninger om deg selv.

Dersom retting ikke er praktisk mulig, eller opplysningene er korrekte men gir et feilaktig inntrykk, kan du kreve at opplysningene suppleres.

Du må selv kunne sannsynliggjøre at opplysningene er uriktige, og hva som er korrekt.
Dersom politiet ved en tidligere anledning har utlevert opplysninger om deg, og disse opplysningene i etterkant har blitt rettet, har politiet normalt en plikt til å informere mottakeren eller mottakerne av opplysningene om rettingen.

Særlig om retting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du kan be om at opplysninger om deg selv i passregisteret/Id-kortregisteret blir rettet hvis opplysningene er uriktige eller mangelfulle, jf. pass- og ID-kortforskriften § 5-5 første ledd. Retting skjer ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Opplysningene kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon.

Rett til sletting

Etter personvernforordningen artikkel 17 har du rett til å be politiet om å slette personopplysninger om deg selv dersom:

• opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,
• det er ditt samtykke som ligger til grunn for behandlingen, og du trekker tilbake ditt samtykke, og det ikke finnes annet rettslig grunnlag for behandlingen,
• du protesterer mot behandlingen etter artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller du protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,
• personopplysningene har blitt behandlet ulovlig,
• personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller
• personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.

Unntak

Retten til sletting kommer likevel ikke til anvendelse dersom behandling av opplysningene er nødvendig:

• for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,
• for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,
• av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,
• for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller
• for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav

Vi gjør oppmerksom på at politiet har behov for – og er også forpliktet gjennom arkivloven og annen lovgivning – til å dokumentere vår virksomhet/vår saksbehandling, og dette kan tilsi at vi ikke kan slette opplysningene selv om det kan synes som om vilkårene for det er oppfylt. I slike tilfeller vil eventuelt begrensning av behandlingen være mer aktuelt.

Særlig om sletting av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Opplysningene i passregisteret/Id-kortregisteret som er nødvendige for utstedelse av pass slettes ikke så lenge utstedelse kan være aktuelt. Uriktige opplysninger kan bare slettes dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha verdi som dokumentasjon, jf. pass- og ID-kortforskriften § 5-6.

Særlig om sletting av opplysninger i våpenregisteret

Opplysningene i våpenregisteret som er nødvendige for å utstede tillatelse eller godkjenninger slettes ikke så lenge det er aktuelt å gi nye tillatelser eller godkjenninger. Opplysninger om registrerte skytevåpen eller våpendeler skal ikke slettes før 30 år etter at gjenstanden er destruert. Slike opplysninger skal likevel begrenses 10 år etter at skytevåpenet eller våpendelen ble destruert, og kan bare brukes til kriminalitetsbekjempende formål. Det samme gjelder for personopplysninger som er nødvendige for å dokumentere innehavet av skytevåpenet eller våpendelen, jf. våpenforskrifta § 13-6.

Rett til begrensning

Etter personvernforordningen artikkel 18 kan du kreve at politiet begrenser behandling av dine personopplysninger dersom:

• du har bestridt riktigheten av personopplysninger om deg. Politiet kan da begrense behandlingen av opplysningene i en periode, mens riktigheten av personopplysningene kontrolleres,
• behandlingen er ulovlig og du motsetter deg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,
• politiet ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men du har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,
• du har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1. I påvente av politiets avgjørelse av om politiets berettigede grunner går foran dine kan opplysningene begrenses.

Begrensning av behandlingen innebærer at opplysningene dine fortsatt lagres av politiet, men at de ikke brukes til noe.

Særlig om begrensning av opplysninger i pass- og ID-kortregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18 og pass- og ID-forskriften § 5-5 andre ledd.

Særlig om begrensning av opplysninger i våpenregisteret

Du har i noen tilfeller rett til å be politiet begrense hvordan vi behandler personopplysninger om deg, jf. personvernforordningen artikkel 18, med de særlige bestemmelser som er fastsatt i våpenforskrifta § 13-6 andre ledd.

Rett til å protestere

Etter personvernforordningen artikkel 21, kan du har rett til å protestere mot politiets behandling av dine personopplysninger.

I mange tilfeller er ikke retten til å protestere aktuell når behandlingen foretas av offentlige myndigheter, slik som politiet. Dette er tilfellet dersom:

• personopplysningene er nødvendige for å utføre en avtale du har med politiet.
• politiet er pålagt i lov å behandle personopplysningene dine.

Rett til å klage

Du har rett til å klage på politiets vedtak om innsyn, retting og sletting m.m.
Klagen skal sendes direkte til Datatilsynet.

Politiet skal behandle dine krav uten ugrunnet opphold, og normalt senest innen en måned.

Har du spørsmål knyttet til politiets behandling av personopplysninger eller utøvelsen av dine rettigheter, kan du sende en henvendelse til politiet. Hvem du kontakter med spørsmål om behandling av personopplysninger i politiet, kommer an på hva du lurer på og er knyttet til formålet for politiets behandling av opplysningene dine.

Spørsmål om politiets behandling av opplysningene dine

• kontakt behandlingsansvarlig,
• politidistriktet du bor i, eller
• politidistriktet der hendelsen skjedde.

Finn kontaktinformasjonen til politiet.

Personvernombud

Du kan også stille spørsmål til personvernombudet.

Disse politidistriktene og særorganene har personvernombud:

• Personvernombud for Oslo politidistrikt:
  oslo.personvern@politiet.no
• Personvernombud for Kripos:
  kripos.personvern@politiet.no
• Personvernombud for Politihøgskolen:
  personvernombud@phs.no
• Personvernombud for Økokrim:
  personvernombud.okokrim@politiet.no
• Alle andre enheter i politiet har et felles personvernombud i Politidirektoratet:
  politidirektoratet.personvernombud@politiet.no

Det gjøres oppmerksom på at taushetsbelagte, sensitive, eller andre fortrolige opplysninger ikke bør sendes med e-post. Dette gjelder også meldinger som inneholder fødselsnummer. Dersom din henvendelse inneholder slike opplysninger, må henvendelsen sendes per post.