Denne artikkelen nyanserer og utdyper hva tallene til PU kan og ikke kan fortelle om hvor mange som er ulovlig i landet, og gjør greie for hva PU vet, antar og ikke vet i forbindelse med dette spørsmålet.

PU har det nasjonale ansvaret for tvangsmessig uttransport av personer med ulovlig opphold i Norge. Det er likevel politidistriktene som har hovedansvar for uttransporteringer i kategorien bort- og utvisning, mens PU har hovedansvar for personer med avslag asyl, samt de som returneres i henhold til Dublin III-forordningen.

Hva viser tallene til PU?

PUs oversikt over personer med ulovlig opphold i Norge viser sakene som PU jobber med, og endrer seg fortløpende. Oversikten fra våre saksbehandlingssystemer omhandler hovedsakelig personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og som oppholdt seg i Norge etter at utreisefristen deres gikk ut.

I tillegg inkluderer oversikten en mindre gruppe personer med Dublin-vedtak. Det betyr at i henhold til Dublin-samarbeidet er søknaden avslått på formelt grunnlag og dermed ikke realitetsbehandlet fordi det er et annet land som er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse.

Oversikten inkluderer kun noen svært få saker hvor personene med ulovlig opphold er å finne i kategorien bort- og utvisning, og inkluderer ingen som ennå ikke har fått vedtak om å forlate landet.

I begynnelsen av mars 2022 var det litt i overkant av 1800 personer i vår oversikt med ulovlig opphold fra Norge, hvorav rundt 1650 av disse er personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl).

Vi antar at mange av de om lag 1800 har forlatt landet uten å si fra til norske myndigheter. Av de som har forlatt landet uten å si fra antar vi at de fleste oppholder seg i andre Schengen-land. Norge er forpliktet til at utlendinger med ulovlig opphold fra Norge ikke bare forlater eget land, men også det øvrige Schengen-området.

Av de om lag 1800 personene i oversikten, er rundt 250 personer ilagt minst én straffereaksjon. Definisjonen på straffereaksjon er at man er ilagt straff i Norge for overtredelse av straffebestemmelser etter norsk lov. Dette kan være i form av vedtatt forelegg og pådømmelse i straffesak (herunder tilståelsesdommer).

PU har i likhet med resten av politiet og utlendingsforvaltningen etter hvert fått bedre datasystemer. Tallet på om lag 1800 er dermed det mest nøyaktige tallet vi noen gang har hatt.

Hva er det PUs tall ikke viser?

Tallene viser ikke hvor mange utlendinger med ulovlig opphold som befinner seg i Norge til enhver tid. I saker der utlendingen har plikt til å forlate Norge og Schengen-området innen en satt utreisefrist, er det flere som ikke gjør det. Det samme gjelder utlendinger som har reist inn på visum, men som fortsatt oppholder seg her etter at visumet har gått ut.

Videre viser ikke PUs oversikt på en enkel måte hvor mange som er ilagt et utvisningsvedtak, eller hvilke straffbare forhold de straffede i oversikten har begått.

Finnes det utlendinger med ulovlig opphold i Norge som ikke inngår i PUs oversikt?

Ja. Dette kan enten være personer som har fått vedtak om å forlate landet eller ikke har det, men likevel oppholder seg ulovlig i Norge.

  • Eksempel på en person som ikke har mottatt vedtak: En borger fra et land utenfor Schengen som oppholder seg i Norge på et besøksvisum med 90 dagers gyldighet, har et ulovlig opphold i landet etter at de 90 dagene har utløpt med mindre man sikrer seg en ny tillatelse til lovlig opphold. Opphold utover 90 dager er grunnlag for bortvisning eller utvisning.
  • Eksempel på en person som har mottatt vedtak: Det er ulovlig for en person som er utvist å komme tilbake til Norge så lenge vedkommende har et innreiseforbud. Dersom dette blir oppdaget, kan vedkommende bli straffeforfulgt og få et lengre innreiseforbud. Personen risikerer å bli fengslet og deretter uttransportert.

Hvorfor antar PU at mange har forlatt landet uten å si fra?

Norge er en del av Schengen-området, og innad i dette området er det ingen permanente grensekontroller mot de andre Schengen-landene. Vi vet at noen utlendinger som har fått negative vedtak på sine søknader om beskyttelse i Norge heller forlater landet og lever ulovlig et annet sted i Schengen-området, i stedet for å bli værende i Norge og risikere tvangsretur til sitt hjemland. I en rapport fra PU i 2017 kom det frem at minst 7 av 10 som har søkt asyl og som har forsvunnet fra kjent adresse, har reist fra Norge. Dette er likevel ikke en statisk situasjon. Personene kan oppholde seg i andre land i Europa i en tid for så å komme tilbake til Norge i perioder.

Det er også en erfaring fra utlendingskontroller at personer med asylavslag fra Norge har skaffet seg opphold i andre land på ulike grunnlag, men likevel i perioder oppholder seg og arbeider ulovlig i Norge.

Gjennom Dublin-samarbeidet opplever vi jevnlig at personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse i Norge forlater landet uten å si fra, og etter hvert blir returnert tilbake hit. Ved avklart identitet og dersom returforutsetningene er til stede, kan PU i disse tilfellene i løpet av kort tid returnere utlendingen til sitt hjemland.

Hva gjør politiet for å oppdage personer som oppholder seg ulovlig i Norge og som ennå ikke har fått vedtak?

Politiet kan ved gitte omstendigheter (tid, sted og situasjon) utføre utlendingskontroller i medhold av utlendingsloven § 21 for å avklare lovligheten av oppholdet til en antatt utenlandsk borger. Dersom man kontrollerer en person med ulovlig opphold som ennå ikke har mottatt et vedtak om å forlate landet, kan dette gis av politiet og/eller UDI.

Hva kan politiet gjøre for å sikre at personer med ulovlig opphold faktisk blir transportert ut av landet?

PU har erfart at en del personer med ulovlig opphold prøver å forhindre at de blir sendt ut av landet ved eksempelvis å flytte fra sin kjente adresse. Dersom det er en risiko for at dette skjer kalles det unndragelsesfare.

Ved en antatt unndragelsesfare kan en utlending med ulovlig opphold på visse vilkår interneres ved Politiets utlendingsinternat på Trandum i påvente av uttransportering. Dette følger av utlendingsloven § 106. En politijurist beslutter om utlendingen skal pågripes, men det er domstolen som avgjør om utlendingen kan interneres. Domstolen må avgjøre dette innen den tredje dagen etter pågripelsen i saker som gjelder internering av voksne, eller innen 24 timer ved internering av mindreårige.

Hvorfor blir noen utlendinger returnert raskt, mens andre har ulovlige opphold i flere år?

Årsaken til at noen utlendinger har langvarige ulovlige opphold i Norge dreier seg om flere komplekse forhold, herunder om utlendingen samarbeider om returen, om vedkommende holder seg skjult og om returforutsetninger til ulike land. Mange personer i denne gruppen mangler eller skjuler nødvendige identitets- og reisedokumenter, og samarbeider som regel ikke om å avklare sin egen identitet. I de fleste saker er det den utreisepliktige personen selv som sitter med nøkkelen til å kunne returnere tilbake til hjemlandet.

Hvilke sakskategorier inngår i PUs oversikt over personer med ulovlig opphold?

1) Asyl – alle som har søkt beskyttelse (asyl) i Norge og som har fått endelig avslag på en asylsøknad som er realitetsbehandlet i Norge. Flere av personene i denne kategorien har et utvisningsvedtak i tillegg til asylvedtaket.

2) Dublin – de som har fått avslag på opphold i Norge i henhold til Dublin III-forordningen, også de som har et utvisningsvedtak. Forordningen regulerer blant annet hvilket medlemsland som skal behandle asylsøknaden. Formålet er å hindre at en person søker asyl i flere ulike europeiske land, men også å sørge for at ett av landene tar ansvar for asylsøkeren. I denne kategorien er det også personer som har fått innvilget asyl eller har annet opphold i andre europeiske land (trygt tredjeland).

3) Utvist – alle som er ilagt et utvisningsvedtak og som ikke har søkt beskyttelse (asyl). De fleste i denne kategorien er utvist på bakgrunn av straffereaksjon og får et tidsbegrenset eller varig innreiseforbud til Norge og det øvrige Schengen-området. Personer som ikke har søkt asyl i Norge, men et annet Dublin-land er også inkludert.

4) Bortvist – en utlending som ikke fyller vilkårene for å være i Norge og som plikter å forlate landet. Et bortvisningsvedtak innebærer ikke et innreiseforbud.

5) Andre – personer som ikke omfattes av noen av de andre kategoriene. Dette er en kategori som er satt opp hvis det skulle bli opprettet en type sak som ikke passer inn i de øvrige. Per i dag har vi ingen slike saker.

I PUs uttransporteringsstatistikker kategoriseres de returnerte i tre kategorier: asyl, Dublin/trygt tredjeland og bort- utvisning og andre.

Merk at både utvisningsvedtak og bortvisningsvedtak er forvaltningsvedtak, og dermed ikke å anse som straff.