Politiets nasjonale beredskapssenter

Målet med politiets nasjonale beredskapssenter er å legge til rette for å forebygge, avverge og håndtere ekstraordinære hendelser og kriser,  og å skape trygghet for befolkningen. Senteret skal gi rask, effektiv og sikker innsats fra beredskapsressursene. Disse er Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Krise- og gisselforhandlerne og Helikoptertjenesten.

Beredskapssenteret tilbyr treningsfasiliteter for beredskapsressursene, livvakttjenestene og for innsatspersonell fra politiets tolv politidistrikt. Noe samtrening og erfaringsutveksling med Forsvaret og internasjonale enheter vil også gjennomføres på senteret.

Anlegget

  • har en samlet bygningsmasse på ca. 35 000 m2
  • har et tomteareal på ca. 332 dekar.
  • består av adkomstbygg, hovedbygg, helikopterbase og treningsbygg( gymsal, svømmehall, styrkerom, skytebaner, skytehus, klatretårn, SIBO-landsby (strid i bebygget område), hus for hundetrening og hinderløype).
  • har carport og parkeringsplasser.
  • skal være i operativ drift fra 15.12.2020.
  • har en kostnad på 2,5 milliarder kroner (2015-kroner).

Drift og forvaltning

Politiets Fellestjenester (PFT) skal ha ansvaret for forvaltning, teknisk drift og service av PNB. PFT vil ha en driftsavdeling på stedet med egne ansatte. Eksterne leverandører vil levere tjenester som kantine, renhold, teknisk drift, vaktmester, drift av utomhus og renovasjon.

PNB ansees som et skjermingsverdig objekt og vil derfor ha flere sikkerhetstiltak i og rundt senteret.

Politiets nasjonale beredskapsressurser (NB) består av Beredskapstroppen, Krise- og gisselforhandlertjenesten, Helikoptertjenesten og Bombetjenesten. Disse enhetene lokaliseres ved Politiets nasjonale beredskapssenter. De nasjonale beredskapsressursene er politiets spisskompetanse for å avverge og håndtere terrorhendelser og organisert og alvorlig kriminalitet.

NB skal bistå i særlige farlige og kompliserte hendelser. De bistår også med råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i politidistriktet.

De nasjonale beredskapsressursene er i det daglige underlagt politimesteren i Oslo politidistrikt og yter nasjonal bistand etter nærmere retningslinjer fra Politidirektoratet. I oppdrag er de nasjonale beredskapsressursene underlagt den stedlige politimester.

Fag- og metodeutvikling for droner og mottiltak mot droner er også enhetens ansvar etter retningslinjer fra Politidirektoratet.

Beredskapstroppen

Beredskapstroppen (BT) er politiets innsatsenhet mot terror, gisselsituasjoner og organisert- og annen alvorlig kriminalitet der det kreves spesiell kompetanse og utstyr for å håndtere situasjonen.

Krise- og gisselforhandlertjenesten

Krise- og gisselforhandlertjenesten (KGF) er politiets spesialkompetanse ved forhandlinger i terror-, gissel- og kidnappingssituasjoner og annen organisert og alvorlig kriminalitet. KGF støtter seg på en rådgivergruppe av psykologer og psykiatere i sine oppdrag.

Helikoptertjenesten

Politiets helikoptertjeneste (HT) er politiets nasjonale beredskapsressurs innen luftfart. HT kan bidra med søk, observasjon, foto- og videodokumentasjon og transport- og aksjonsstøtte. HT kan også gi generell rådgiving til politidistriktene innen luftfart og hendelser som har med luftfart å gjøre. 

Bombetjenesten

Bombetjenesten (BG) er politiets nasjonale beredskapsressurs som håndterer og gir råd om eksplosiver, bombetrusler og bombesøk. BG kan også yte bistand innen håndtering av kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk materiale (CBRN). 

Aktiviteter og sikkerhetstiltak ved beredskapssenteret

Ved Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) blir det skytetrening og trening med mindre mengder eksplosiver. I tillegg vil man kunne høre politihelikoptrene ved oppstart, avgang og landing.

Trening med støyende aktiviteter vil foregå

  • mandag til fredag fra kl. 07:00 til 19:00

I tillegg vil det én dag i måneden foregå trening med støyende aktiviteter fram til kl. 23:00. Disse vil bli planlagt i god tid forveien og varslet på politiet.no.

Helikoptrene starter opp og tar av i forbindelse med oppdrag. Oppdrag kan oppstå til alle døgnets tider. Værforholdene og hvor akutt oppdraget er, vil avgjøre hvordan utflygningen blir. Dersom det ikke er hasteoppdrag eller helikopteret flyr ut for trening, vil de minst støyende utflygningstraseene følges. Ut fra forholdene på stedet og dagens oppdragsmengde kan vi anta at flygningene vil foregå slik som vist på kartet.

Fordeling av flygninger

Totalt blir det opp til 2250 avganger og landinger i løpet av et år. Det gir et gjennomsnitt på seks ganger per døgn. Erfaringer fra oppdrag per i dag viser jevn fordeling av trafikk over alle ukedagene. Gjennom døgnet fordeler flygningene seg om omtrent slik:

  • 53 % på dagtid, (07-19)
  • 24 % på kveldstid, (19-23)
  • 23 % om natten, (23-07)

Erfaringen fra dagens base på Gardermoen viser også at det er noe sesongvariasjon. De travleste månedene er på sommeren. Da ligger antall flygninger ca. 25 % over årsgjennomsnittet, mens de roligste månedene på høst og vinter ligger ca. 15 % under årsgjennomsnittet.

Utredninger om støy

Området er inngjerdet og tilgang til senteret er kun ved tjenstlig behov eller etter forhåndsgodkjenning fra Oslo politidistrikt. Det vil også være kameraovervåkning, flyforbud og forbud mot innhenting og bruk av informasjon. Det siste gjelder for eksempel droner som kan benyttes til å innhente informasjon.

Restriksjonsområde

Det vil blir et "restriksjonsområde" over og rundt senteret, det vil si et område i luftrommet hvor flyvning med luftfartøy kun kan utføres i samsvar med fastsatte regler. Dette er regler som er satt av hensyn til flysikkerheten eller andre viktige samfunnsmessige interesser. Politiet har søkt om godkjenning av reglene som vil gjelde fra våren 2020.

Noen forbud

På gjerdet rundt senteret blir det skiltet med tydelige varsler om forbudet mot opptak og bruk av informasjon fra senteret, og at eventuelt misbruk er straffbart. Skiltene vil ha Politiets logo. Det vil også bli satt opp skilt ved innkjøringen til senteret (ved friluftsbro) som viser at området er kameraovervåket.