Midlertidig sikring

Midlertidig sikring er en midlertidig rettsavgjørelse som skal gjelde inntil tvisten er avklart i en vanlig domstolsbehandling.

Midlertidig sikring betyr at den som avgjørelsen retter seg mot enten må gjøre eller la være å gjøre noe inntil spørsmålet er endelig avklart.

Det er to typer midlertidig sikring

  • Arrest er midlertidig sikring av et pengekrav.
  • Midlertidig forføyning er midlertidig sikring av krav om noe annet enn penger.

Eksempler på midlertidig forføyning er:

  • utlevering av verdipapirer
  • utkastelse fra fast eiendom
  • å ta en gjenstand fra skyldneren
  • å ikke kutte et tre
  • å få tilgang til en leilighet for å reparere skader 

Tingretten beslutter arrest og midlertidig forføyning

Både arrest og midlertidig forføyning blir besluttet av tingretten. Ett unntak gjelder for Oslo, hvor Oslo byfogdembete behandler sakene.

Ta kontakt med tingretten om du har spørsmål om midlertidig sikring. Du kan også kontakte tingretten om du ønsker å stille sikkerhet for å unngå den midlertidige sikringen. Det vil si at du sperrer et beløp på bankkontoen din som senere kan gå til å betale kravet, eller at du får en bank til å garantere at de vil betale kravet dersom du ikke greier det selv. 

Les mer om midlertidig sikring (domstol.no).

Arrest

Det er tingretten som avsier kjennelsen om arrest. Deretter blir som regel arresten gjennomført av namsmannen.

Å gjennomføre arrest betyr at den som skylder penger får forbud mot å råde over bestemte eiendeler. Dersom han eller hun ikke betaler kravet når det det foreligger en endelig kjennelse, kan eiendelene gå til å dekke kravet. For eksempel kan et beløp på bankkontoen bli sperret, eller skyldneren kan bli pålagt å ikke selge et hus eller en bil.

Tingretten kan bestemme hvilke konkrete eiendeler namsmannen skal ta arrest i hos skyldneren. Ellers bestemmer namsmannen selv hvilke eiendeler det blir tatt arrest i.

Namsmannen sørger for at andre må respektere arresten, for eksempel ved å registrere den i offentlige registre. Dette kalles å sikre rettsvern for arresten.

Når kravet er sikret så godt som mulig, informerer namsmannen skyldneren om hvilke eiendeler det skal tas arrest i. Som regel vil namsmannen også sørge for at rettens kjennelse om arrest forkynnes for skyldneren.

Hvis saksøkeren mener at kravet ikke er godt nok sikret gjennom de eiendelene det er tatt arrest i, kan han eller hun kreve at arresten blir utvidet inntil saken er bortfalt, opphevet eller avsluttet. Da må saksøkeren fremme kravet om utvidelse for namsmannen som gjennomfører arresten.

Vil du klage på kjennelsen om arrest? Da må du klage til tingretten. Det samme gjelder dersom du ønsker muntlige forhandlinger.

Les mer om hvordan du klager (domstol.no)

Alle som blir rammet, kan klage på namsmannens avgjørelser og handlemåte under saken. Du kan klage helt frem til arresten er falt bort, opphevet eller avsluttet.

Er du saksøkeren? Da kan du for eksempel klage på namsmannens avgjørelse om å la skyldneren ha tilgang til en eiendel det er tatt arrest i. Er du skyldneren? Da kan du for eksempel klage på at det ble besluttet arrest i eiendeler du ikke eier, eller i flere eiendeler enn nødvendig.

Fristen for å klage er kort dersom du vil klage på valget av eiendel det er tatt arrest i. Da må du klage innen én måned etter at du ble informert om arresten.

Du må skrive under på klagen. Underskriften må være original. Namsmannen godtar ikke elektronisk underskrift. Du må derfor sende klagen i posten eller levere den på namsmannens kontor. Sender du klagen på e-post eller faks, vil den ikke bli behandlet.

Midlertidig forføyning

Det er tingretten som avsier kjennelsen om midlertidig forføyning.

Retten avgjør om saksøkeren eller namsmannen skal gjennomføre den midlertidige forføyningen.

Skal namsmannen utføre handlingen, må dette komme klart frem av kjennelsen. Namsmannen vil straks sette i verk tiltak.

Den midlertidige forføyningen blir gjennomført straks saksøkeren krever det.

Vil du klage på kjennelsen om midlertidig forføyning? Da må du klage til tingretten. Det samme gjelder dersom du ønsker muntlige forhandlinger.

Les mer om hvordan du klager (domstol.no).

Alle som blir rammet, kan klage på namsmannens avgjørelser og handlemåte under den midlertidige forføyningen. Da skal du klage til namsmannen.

Du kan klage helt frem til den midlertidige forføyningen er falt bort, opphevet eller avsluttet.

Du må skrive under på klagen. Underskriften må være original. Namsmannen godtar ikke elektronisk signatur. Derfor må du sende klagen i posten eller levere den på namsmannens kontor. Sender du klagen på e-post eller faks, vil den ikke bli behandlet.