• innsyn, retting, sperring og sletting
  • brudd på taushetsplikten
  • vandelskontroll
  • erstatning  

I straffesaker vil en klage på avslag om innsyn i sakens dokumenter følge straffeprosesslovens regler. Riksadvokaten er den øverste ansvarlige for behandlingen av den enkelte straffesak.

Klagefrist

For klager i saker der det er truffet vedtak om for eksempel innsyn, retting, sperring, sletting, erstatning eller vandelskontroll, må klagen fremsettes innen tre uker fra det tidspunktet du ble informert om vedtaket.

Ved klager over for eksempel brudd på taushetsplikt, informasjonsplikt eller bruk av opplysninger som er sperret, må klagen fremmes senest ett år etter at forholdet som ligger til grunn for klagen, fant sted.

Hvordan klager du?

Klagen må være skriftlig og undertegnet. Du må henvise til vedtaket du klager over, og beskrive endringen du ønsker i vedtaket. Klagen bør begrunnes.

Hvor skal klagen sendes?

Klagen skal sendes til det organet som fattet vedtaket.

Hvem klager du til?

  • Avgjørelser tatt av politiet påklages til Politidirektoratet.
  • Avgjørelser tatt av påtalemyndigheten påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet.
  • Avgjørelser tatt av Politidirektoratet påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.  

Du kan ikke klage på klageinstansens vedtak i klagesaken. Det samme gjelder for Riksadvokatens avgjørelser.

Datatilsynets kontroll med behandling av opplysninger

Hvis du er, eller antar at du er, registrert i et av politiets registre, kan du henvende deg til Datatilsynet og be dem kontrollere at opplysningene om deg er behandlet i samsvar med loven, og at reglene om innsyn er fulgt. Denne retten gjelder uavhengig av om du har sendt inn en klage, men det er mest hensiktsmessig at du benytter klageordningen først.

Lovverk og forskrifter om klage ved innsynsrett

Reglene om klage står i politiregisterloven § 55 og politiregisterforskriften kapittel 18. Utfyllende regler finnes i forvaltningsloven.