Gangen i en ID-prosess

Dersom noen er savnet eller antatt omkommet samles alle kjente opplysninger om personen (Ante Mortem) inn som senere brukes i sammenligningen med avdød person. Dette gjelder spesielt:

  • tannjournaler og røntgenbilder
  • medisinske journaler
  • DNA-referanseprøver fra familiemedlemmer
  • fingeravtrykk
  • andre opplysninger om tatoveringer, arr, eventuelle andre særkjenne ved en person
  • taktiske opplysninger som f.eks. hvilken leilighet man bor i, hvilke klær, smykker man ofte bruker mv.

Ved funn av avdød person vil en sakkyndig likundersøkelse (Post Mortem) gjennomføres, og i denne prosessen dokumenterer man alle medisinske og fysiske detaljer på kroppen. Man vil deretter sammenligne opplysninger om den savnede og de opplysningene som er fremkommet om den avdøde under den sakkyndige likundersøkelsen.

Kriterier for identifikasjon

Hovedkriterier:

  • Tannopplysninger
  • Fingeravtrykk
  • DNA

Tilleggskriterier:

  • Medisinske funn
  • Kriminaltekniske funn
  • Taktiske opplysninger

Id-gruppa fastslår som hovedregel identiteten når minst ett av hovedkriteriene er oppfylt, understøttet av tilleggskriterier. Det kan ikke foreligge uoverensstemmelser.

Hva skjer etter at en avdød er identifisert

Etter at avdøde er identifisert blir kroppen frigitt til de pårørende slik at begravelse kan finne sted. Politiet kan i enkelte tilfeller holde tilbake den avdøde, dersom etterforskningsmessige hensyn tilsier det, men vil frigi kroppen så snart det er mulig.

Identifiseringsgruppens sammensetning

  • administrativt personell
  • kriminalteknikere
  • rettspatologer
  • rettsodontologer
  • rettsgenetiker (DNA)

Gruppen er administrativt lagt til Kripos, men har medlemmer som er geografisk fordelt over hele landet, herunder Bergen, Trondheim og Tromsø.