Dersom den mistenkte er utenlandsk statsborger, vil Kripos forsøke å utlevere vedkommende til hjemlandet. Dette kan skje hvis hjemlandet kan garantere rettssikkerhet for den mistenkte. Hjemlandet må i tillegg kunne gi den mistenkte rettssikkerhet i praksis.

I dag reiser også norske borgere til utlandet for å delta aktivt i væpnede konflikter. Derfor kan krigsforbrytelser bli begått av nordmenn i fredstid. Samarbeidspartnere i andre land kan også be oss om å etterforske saker som ellers ikke er knyttet til Norge. De kan i tillegg kreve at mistenkte krigsforbrytere blir utlevert for å bli stilt for retten i hjemlandet sitt.

Hva er en internasjonale forbrytelse?

Krigsforbrytelser, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, terrorhandlinger og tortur er internasjonale forbrytelser. Eksempler på slike forbrytelser er drap, voldtekt, slaveri, ulovlig innesperring, deportasjon, mishandling av krigsfanger eller sivile og plyndring eller ødeleggelse av eiendom uten militær årsak. Krigsforbrytelser omfatter også bruk av barn i væpnede styrker, angrep mot humanitært hjelpearbeid og bruk av forbudte stridsmetoder og stridsmidler.

Internasjonale forbrytelser angår verdenssamfunnet. I tråd med folkeretten kan det ikke ses på som en krenkelse av andre staters selvråderett å straffe gjerningspersonene. Dette gjelder selv om forbrytelsene er begått av en utlending i utlandet.

Etterforsker internasjonale forbrytelser

Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) i Kripos etterforsker krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Seksjonen er satt sammen av politi, jurister, statsvitere og ansatte i administrasjonen til Kripos. De henter inn, bearbeider og bruker informasjon om internasjonale forbrytelser. Denne informasjonen kan føre til at gjerningspersoner blir stilt for retten i Norge. De kan også bli utlevert til andre land eller internasjonale domstoler. Seksjonen er den eneste i Norge som kan etterforske krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge. Seksjonen kan også bli bedt om å etterforske andre alvorlige forbrytelser begått av en utlending i utlandet dersom vedkommende befinner seg i Norge.

Kompliserte saker

Slike saker kan være vanskelige å etterforske og krever mye tid. Forbrytelsen har som regel funnet sted for flere år siden. Forbrytelsen kan også ha skjedd i land som fortsatt er utilgjengelige på grunn av pågående væpnede konflikter. Åstedet vil ofte være gammelt eller ødelagt. I tillegg kan det være vanskelig å finne vitner. Kripos er i slike saker avhengig av å ha et godt samarbeid med myndighetene i andre land. Dette gjelder særlig hvis landene skiller seg fra Norge både når det gjelder kultur og rettsvesen.

Les mer om internasjonale forbrytelser

Folkemord blir ofte kalt «the crime of all crimes». Det blir begått folkemord både i en væpnede konflikter og i fredstid.

Straffeloven § 101 om folkemord sier følgende:

«For folkemord straffes den som i hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe:

  • dreper ett eller flere medlemmer av gruppen
  • forårsaker betydelig skade på kropp eller helse til ett eller flere medlemmer av gruppen
  • utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for levevilkår som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen, helt eller delvis
  • iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer av gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen, eller
  • med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen til en annen gruppe»

Straffen for folkemord er fengsel inntil 30 år.

Forbrytelser mot menneskeheten skiller seg fra krigsforbrytelser ved at de blir begått både i krig og i fredstid. Forbrytelser mot menneskeheten er i tillegg et utbredt eller systematisk angrep mot en befolkning.

Krigsforbrytelser er alvorlige brudd på reglene for krig. Krigsforbrytelser skiller seg fra andre typer forbrytelser ved at de er knyttet til væpnet konflikt. Handlingene kan være utført mot stridende, sårede og sivile eller mot eiendom i okkuperte områder.

Skal vi håndtere internasjonale forbrytelser på en effektiv måte, må den nasjonale seksjonen delta aktivt i samarbeid mellom ulike land. Samarbeidspartnere fra andre land kan be oss om å etterforske saker som ikke er knyttet til Norge. I tillegg kan myndigheter i utlandet be om å få utlevert egne statsborgere som befinner seg i Norge, og som er mistenkt for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Norge er pålagt å straffe bestemte handlinger gjennom en rekke avtaler.

Det er egne konvensjoner eller avtaler mellom ulike land om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, tortur og grusom eller nedverdigende behandling.

Genèvekonvensjonene har regler om alvorlige eller grove brudd. Landene må enten selv stille den skyldige for retten eller utlevere gjerningspersonen til et annet land som kan tiltale vedkommende.

Den internasjonale straffedomstolen kan kreve at Norge straffer eller overleverer personer som har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Domstolen kan i slike tilfeller også kreve at Norge ettersøker personer, holder rettsmøter for å sikre bevis (bevisopptak), gjør avhør, utleverer dokumenter, undersøker åsteder, gjør ransakelser og beslaglegger gjenstander eller bevismateriale.

Kontakt oss

Dersom det haster, ring politiets nødtelefon 112. Du må kontakte ditt lokale politi, dersom du ønsker å anmelde et konkret straffbart forhold.