Dersom hjemlandet er villig til å yte tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier for den mistenkte, og er i stand til å oppfylle dem, vil Kripos forsøke å utlevere den mistenkte til hjemlandet.

Gitt dagens situasjon, hvor også norske borgere eller andre herboende reiser utenlands for å delta aktivt i væpnede konflikter, kan krigsforbrytelser også begås av nordmenn. Også internasjonale samarbeidspartnere kan be oss om å etterforske saker som ellers ikke har noen tilknytning til Norge, eller begjærer mistenkte krigsforbrytere utlevert til sine hjemland for iretteføring der.

Internasjonale forbrytelser

Krigsforbrytelser, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, terrorhandlinger og visse andre handlinger, for eksempel tortur, er «internasjonale forbrytelser». Det vil si at de angår det internasjonale samfunnet på en slik måte at det etter folkeretten ikke anses som en krenkelse av andre staters suverenitet å straffeforfølge dem, selv om de er begått av utlending i utlandet.

Eksempler på denne typen handlinger er drap, voldtekt, slaveri, ulovlig innesperring, deportasjon, mishandling av krigsfanger eller sivile, og plyndring eller vilkårlig ødeleggelse av eiendom uten militær årsak. Krigsforbrytelser omfatter også bruk av barn i væpnede styrker, angrep mot humanitært hjelpearbeid og bruk av forbudte stridsmetoder og stridsmidler.

Nasjonal enhet

Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) ved består av polititjenestepersoner, jurister, statsvitere og administrativt ansatte som innhenter, bearbeider og anvender relevant informasjon om internasjonale forbrytelser som kan medføre straffeforfølgning i Norge eller utlevering til andre land eller internasjonale domstoler. Enheten er den eneste i Norge med myndighet til å etterforske krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått i utlandet av personer som
befinner seg i Norge. Enheten kan også pålegges å etterforske andre alvorlige forbrytelser begått av en utlending i utlandet dersom vedkommende befinner seg i Norge.

Kompliserte saker

Etterforskning av slike saker er komplisert og tidkrevende. Den påståtte forbrytelsen har som regel funnet sted for flere år siden, eller i land som fortsatt er utilgjengelige på grunn av pågående væpnede konflikter. Åstedet vil ofte være gammelt eller ødelagt, og det kan være vanskelig å finne vitner. Kripos er i tillegg avhengig av å ha et godt samarbeid med myndighetene i land som skiller seg fra Norge både kulturelt og juridisk.

Mer om internasjonale forbrytelser

Folkemord er ofte betegnet som «the crime of all crimes» og kan begås både i en væpnet konflikt og i fredstid.

Straffeloven § 101 om folkemord sier følgende:

«For folkemord straffes den som i hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe:

  • dreper ett eller flere medlemmer av gruppen
  • forårsaker betydelig skade på kropp eller helse til ett eller flere medlemmer av gruppen
  • utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for levevilkår som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen, helt eller delvis
  • iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer av gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen, eller
  • med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen til en annen gruppe»

Straffen for folkemord er fengsel inntil 30 år.

Forbrytelser mot menneskeheten kan begås både i krig og i fredstid. Det som skiller forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, er kravet om at forbrytelsene må være begått som ledd i et utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning.

Krigsforbrytelser er alvorlige krenkelser av reglene for krig. Krigsforbrytelser skiller seg fra andre typer forbrytelser ved at de springer ut av den væpnede konflikten. Handlingene kan være utført mot stridende, sårede og sivile, eller mot eiendom i okkuperte områder.

En effektiv bekjempelse av internasjonale forbrytelser innebærer at enheten legger stor vekt på å delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Internasjonale samarbeidspartnere kan be oss om å etterforske saker som ikke har noen tilknytning til Norge. I tillegg kan utenlandske myndigheter be om å få utlevert egne statsborgere som befinner seg i Norge, og som mistenkes for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Norge er pålagt å straffe bestemte handlinger gjennom en rekke ulike avtaler.

  • Det er vedtatt konvensjoner om bekjempelse av folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, tortur og annen grusom eller nedverdigende behandling.
  • Genèvekonvensjonen har bestemmelser om såkalte alvorlige eller grove brudd, som medfører plikt til enten selv å reise tiltale eller å utlevere overtrederen til et annet land som har grunnlag for å tiltale vedkommende.
  • I forbindelse med opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen har Norge tilsvarende forpliktet seg til, på visse vilkår, å straffe eller overlevere personer til domstolen samt andre oppgaver som ettersøkning, bevisopptak, avhør, utlevering av dokumenter, undersøkelse av åsted, ransaking og beslag.

Kontakt

Dersom det haster, ring politiets nødtelefon 112. Du må kontakte ditt lokale politi, dersom du ønsker å anmelde et konkret straffbart forhold.