Anmelde, tipse eller snakke med noen

Kontakt lokalt politi

Det er viktig at du anmelder forholdet til politiet så fort som mulig. På internett forsvinner spor fort. En god start på etterforskningen kan bety mye for saken din.

Du kan ikke anmelde på nett. Finn ditt nærmeste politi. Vi anbefaler deg å ringe og forklare hva som har hendt. Avtal når du kan komme og anmelde forholdet. Det er også mulig å møte direkte opp hos ditt lokale politi for å anmelde.

Hvis du er usikker og har spørsmål rundt dette, send gjerne en melding til en av politiets nettpatruljer.

Hvis du er utsatt for svindel, anbefaler vi deg i tillegg å kontakte banken din og forsikringsselskapet ditt. Har overføringen av penger nettopp skjedd? Ring banken umiddelbart og forsøk å stanse overføringen.

Ta med all dokumentasjon

Det er viktig å ta med all dokumentasjon som kan bety noe for saken når du møter for å anmelde. Dette kan for eksempel være logger, e-poster og bilder.

 

Det er nyttig om du sikrer informasjon om all kommunikasjon, brukerkontoer og overføringer av filer eller penger. Det er ulike måter å sikre informasjon på. Hva som er best, kommer an på hva du skal sikre. Her er tre eksempler på sikringsmetoder:

  • Trykk på «Print screen» på tastaturet. Datamaskinen tar bilde av det som er på skjermen. Dette kaller vi et skjermbilde.
  • Trykk på alternativet «Skriv ut». Velg alternativet for å skrive ut i PDF-format.
  • Kopier gjerne lenker eller lengre tekster inn i et tekstdokument.

Synes du dette er vanskelig? Eller er du usikker på hva som er relevant for politiet? Ta gjerne med deg enheten til politiet. Det kan for eksempel være mobilen eller den bærbare pc-en din. Vi sørger for at nødvendig informasjon blir sikret.

Ved at du tipser politiet får vi kunnskap og oversikt over hva som rammer den norske befolkningen. Alle tips politiet mottar blir vurdert, og du kan på den måten bidra til å forebygge at andre blir utsatt for liknende kriminalitet.

Ved å kun tipse politiet så vil det nødvendigvis ikke føre til en etterforskning. Ønsker du at saken skal etterforskes, anbefaler vi at du anmelder saken.

Du kan sende tips hvis du vet om noe kriminelt som skjer, har skjedd eller kommer til å skje. Du får ingen tilbakemelding, men politiet er takknemlig for tips.

Tips politiet her.

Er du usikker på om du skal anmelde, tipse eller har andre spørsmål rundt dette? Da råder vi deg til å kontakte ditt lokale politi for å få veiledning.

Du kan også gjerne sende en melding til en av politiets nettpatruljer. 

ID-tyveri

  • Anmeld alltid alle ID-tyveri til politiet. Hvert tyveri er en unik sak og må bli anmeldt. For å anmelde ID-tyveri må du møte opp hos politiet.Ta med dokumentasjon som kan legges ved saken. 
  • Kontakt byråer som gjør kredittsjekk. Be dem legge inn sperre på kredittvurdering av deg. Da blir det vanskeligere å opprette kreditt i ditt navn.
  • Ta kontakt med banken og kredittkortselskapet. Be dem sjekke omfanget av ID-tyveriet.
  • Steng kontoer som har blitt utsatt for misbruk. Be banken om å bekrefte skriftlig at de har stengt kontoene.
  • Har du mottatt informasjon om ny konto eller transaksjoner du ikke kjenner igjen? Meld fra til kredittselskapet eller kortselskapet ditt.
  • Følg nøye med på at postgangen kommer som normalt. Får du svært lite post? Mistenker du at noen kan ha endret din adresse? Ta kontakt med Posten straks.
  • Du kan sperre deg for uønsket adresseendring hos Posten. Du må begrunne sperringen overfor Posten. En grunn kan være at du risikerer tyveri av post. Sperren gjør at Posten setter i verk ekstra kontroller om du i fremtiden vil endre adresse.
  • Blir opplysninger om deg misbrukt på internett? Du kan få råd og hjelp av tjenesten slettmeg.no.

Her er noen tegn på at du kan være rammet:

  • Du mottar regninger for produkter du ikke har bestilt.
  • Du ser transaksjoner eller bevegelser på fakturaen til kredittkortet ditt som du ikke kjenner igjen.
  • Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om dette.
  • Du mottar varsel om at adresseendring er mottatt.
  • Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjort.
  • Du mottar gjenpartsbrev av kredittsjekk uten at du har kjøpt noe som gjør dette nødvendig.

I et ID-tyveri eller identitetstyveri gir noen seg ut for å være en annen.

ID-tyven kan for eksempel

  • stjele betalingsinformasjonen på bankkortet ditt. 
  • bestille varer i ditt navn.
  • bruke legitimasjonen din eller dokumenter med opplysninger om deg.
  • være interessert i opplysninger som navn, adresse, fødselsnummer og kontonumre.
  • endre postadressen din for en periode. Slik kan varer eller kredittkort du har bestilt, bli sendt til en adresse ID-tyven bruker.

Svindel og bedrageri

Nettsvindel er en type bedrageri som blir utført ved bruk av internett. Svindelen kan for eksempel skje via SMS, telefon, e-post, applikasjoner og nettsider. Metodene som blir brukt, varierer. Svindleren har økonomisk vinning som mål.

Stadig flere blir utsatt for svindel på nettet. Det er få som anmelder denne type kriminalitet til politiet.

De vanligste formene for nettsvindel

Den vanligste formen for nettsvindel er trolig e-post med lenker. Avsenderen ønsker at du trykker på lenken. Vedkommende kan også be deg fylle ut personopplysninger som er sensitive.

Mange blir kontaktet via e-post, SMS eller telefon av personer som sier de jobber for kjente tjenester.

Noen blir bedt om å oppgi koder, passord eller gjøre tastetrykk som gir svindleren tilgang til datamaskinen eller til innlogging i nettbank og lignende tjenester.

Andre skaffer seg tilgang til sensitive personopplysninger eller penger via hacking eller identitetstyveri.

Ny svindelmetode på sosiale medier

Politiet mottar flere henvendelser fra borgere som har blitt utsatt for svindel på Facebook, Instagram og Whatsapp.

Slik går svindleren frem

De hacker din Facebook eller Instagram konto, for å få tilgang til kontaktene dine. Videre tar de kontakt med dine kontakter, og utgir seg for å være deg. Dette gjør de for å svindle personer for penger.

Hva gjør du om du mottar slike meldinger

Ta kontakt med personen som eier kontoen du har blitt kontaktet fra. Avklar med personen om meldingen er sendt fra dem, eller om det er en hacker/svindler. Er kontoen hacket anbefaler vi at eier av kontoen tar kontakt med Facebook/Instagram for å forsøke å få tilbake tilgangen til kontoen. Om man ikke får tilbake tilgangen til kontoen bør den rapporteres, slik at den kan slettes.

Beskytt kontoen din

Vi råder også til å bytte passord regelmessig og bruke to-trinns autorisering på de tjenestene som tilbyr dette. Les mer om to-trinns autorisering for Facebook eller les om totrinnsbekreftelse på nettvett.no.

Ta kontakt med politiets nettpatrulje for råd og veiledning, dersom uhellet allerede er ute.

  • Bruk virusprogram og brannmur. Installer antivirusprogrammer på alle enheter koblet til internett.
  • Lag sikkerhetskopier og hold programvaren oppdatert.
  • WiFi: Bytt alltid standardpassordet du har fått oppgitt for ruteren.
  • Gå gjennom tillatelsene til appene dine, slett dem du ikke bruker.
  • Velg sterke og unike passord for e-post og kontoer på sosiale medier.
  • Aktiver totrinnsbekreftelse (autentisering) som et ekstra sikkerhetsnivå for innlogging.
  • Gå gjennom personverninstillingene for kontoene på sosiale medier.
  • Ikke klikk på lenker i e-poster. Banken din sender deg ikke e-poster med lenker du må klikke på.
  • Sjekk om nettadressen eller e-postadressen er til å stole på.
  • Sjekk alle lenker ved å holde musepekeren over lenken. Studer adressen som kommer opp. Kan du stole på den?
  • Ikke oppgi sensitive personopplysninger, PIN-koder, passord eller betalingsinformasjon hvis noen spør om dette.
  • Skal du taste inn personlige opplysninger i en nettside? Se etter det grønne ikonet med en hengelås helt til venstre i nettleserens adressefelt. Er det ikke der? Da er det fare på ferde.
  • Sjekk språket og rettskrivingen. Mange svindlere holder til i utlandet. De må bruke programmer for oversettelse for å skrive norsk. Dette fører ofte til dårlig rettskriving og grammatikk. Mange feil tyder på at noe er galt.
  • Høres det for godt ut til å være sant? Da er det som regel det. Du har trolig ikke vunnet det store lotteriet i utlandet som du aldri har hørt om eller spilt på.
  • Ikke la deg stresse av nettsider som teller ned til du gjør en handling. Du må ikke besvare e-post på sekundet.
  • Synes du noe skurrer? Ta deg tid til å lese en gang til. Ring for eksempel til avsenderen av e-posten for å høre om de faktisk har sendt deg en e-post.

Politiet har i samarbeid med Telenor og DNB laget en brosjyre med råd for å unngå svindel og bedrageri.

Slik gjør du en sikker netthandel

  • Bare kjøp fra kilder du stoler på. Kjøp fra butikker og varemerker som du kjenner til eller har brukt før. Sjekk kundetilbakemeldinger på nettsiden og vurderinger av selgerne på sider som FINN.no og eBay.
  • Bruk kredittkort når du handler på nettet. De fleste kredittkort gir kundene god beskyttelse. Fikk du ikke det du bestilte? Da vil utstederen av kortet betale beløpet tilbake til deg.
  • Sjekk regelmessige betalinger. Finn ut hvordan du kan stoppe betalingen av abonnementer. Det bør du gjøre før du oppgir kortopplysningene dine.
  • Mange sider for netthandel ber om å få lagre betalingsopplysningene dine. Tenk deg godt om får du bestemmer deg. Vær sikker på at du forstår risikoen.
  • Sørg for at det er trygt å overføre data. Se etter symbolet med hengelåsen på nettadresselinjen. Bruk HTTPS- og SSL-protokoller når du surfer på internett.
  • Ta vare på alle dokumenter knyttet til nettkjøp. Du kan komme til å trenge dem for å slå fast vilkkårene for kjøpet. Dokumentene beviser også at du har betalt.
  • Ikke oppgi kortopplysninger med mindre du skal kjøpe et bestemt produkt eller en tjeneste.
  • Skal du kjøpe noe fra en annen person på nettet? Ikke betal selgeren på forhånd. Be om å motta varene før du betaler, hvis det er mulig.
  • Ikke send penger til noen du ikke kjenner. Har noen kontaktet deg på nettet og bedt om penger? Spør deg selv om du ville gitt det samme antallet kroner til en fremmed på gata.
  • Aldri gi fra deg kortnummeret, PIN-koden eller andre kortopplysninger på e-post, telefon eller SMS. Ingen seriøse firma vil noensinne be om slike opplysninger eller be om å få tilgang til datamaskinen din.
  • Unngå å handle med nettsteder som ikke bruker 3D Secure (Verified by Visa eller MasterCard Secure Code).
  • Send aldri kortopplysninger i en e-post som ikke er kryptert. Enkelte nettbutikker utenfor Europa ber noen ganger om en kopi av kortet eller passet ditt som garanti for betaling.
  • Sjekk bankkontoene dine jevnlig for mistenkelig aktivitet.

Råd mot telefonsvindel

  • Sjekk om telefonnummeret du blir ringt fra har riktig antall siffer ut fra norske telefonnummer. Det er uansett ikke farlig å svare på et anrop, men vær oppmerksom på hva du selv gir av opplysninger.
  • Har du svart på anropet og mistenker at oppringningen er falsk - avslutt samtalen.
  • Har du trykket på valget om å fortsette samtalen og blir bedt om å oppgi kontonummer eller personnummer, vær oppmerksom. Du skal ikke oppgi sensitive opplysninger. Hverken personnummer, kortnummer eller dele bilde av din legitimasjon. Avslutt samtalen.
  • Har du oppgitt personopplysninger som kontonummer eller personopplysninger, ta kontakt med bank og forsikringsselskap. Det kan være lurt å aktivere frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene. Da vil det være vanskeligere for uvedkommende å ta opp lån i ditt navn.
  • Anmeld forholdet til politiet. Er du usikker på hva eller hvordan du skal gjøre dette, ta kontakt med din lokale nettpatrulje eller politiet.no for råd og veiledning.

Investeringsbedrageri

Investeringsbedrageri innebærer at man blir forledet til å investere i prosjekter eller produkter som er verdiløse eller ikke-eksisterende. Dette kan være investeringer i aksjer eller andre finansielle instrumenter, eiendom, råvarer, verdifulle gjenstander som kunst og antikviteter.

Nettbankbedrageri

Nettbankbedrageri innebærer at kriminelle får tilgang til din nettbank. Det skjer som regel ved tyveri av fysiske sikkerhetsmekanismer slik BankID, eller at kriminelle manipulerer fornærmet til å gi dette fra seg.

Kortbedrageri

Kortbedrageri innebærer at kriminelle får tak i dine kortopplysinger. Dette kan skje via datainnbrudd hos en aktør som har dine kortopplysinger, slik som en nettbutikk du handler ofte hos. Det kan også skje ved at kortet magnetstripen på kortet ditt kopieres på ferie i utlandet, eller ved at du taster inn kortopplysninger på en falsk nettside. Typisk vil disse nettsidene lure deg ved å ligne på en ekte nettbutikk, eller med veldig lave priser.

Kjærlighetsbedrageri

Ved kjærlighetsbedrageri etablerer kriminelle en relasjon til fornærmet over lengre tid før svindelen gjennomføres. Ved å bruke god tid i å bygge relasjonen opparbeides større tillit, noe som igjen reflekteres i totalbeløpet offeret bedras for. Ved hjelp av sosiale medier og regelmessig tett kontakt i private kanaler bygges det opp en historie som legger opp til at fornærmet skal sende penger, gjerne i små beløp i begynnelsen, men som etter hvert vil øke ettersom offeret betaler.

Gebyrbedrageri

Ved gebyrbedrageri lures fornærmet til å betale det de tror er en avgift. Dette kan fungere to veier, enten påstår bedragerne at avgiften er for levering av pakke til fornærmet, eller så kontakter bedragerne de som skal selge en vare på nett. Bedragerne sier de vil kjøpe varen, men at de ønsker å benytte en bestemt vareleverandør. Denne er gjerne reell og kjent, men bedragerne påstår deretter at det må betales en avgift for å sende varen og de mener selger skal betale denne. De sender så selger en lenke for å betale avgiften. I realiteten betaler man da bedragerne, og man blir ofte belastet et høyere beløp enn hva som er oppgitt.

Les mer om bedrageri mot privatpersoner og foretak på Økokrims nettsider.

Lette du etter informasjon om: