Vi trenger hjelp fra publikum for å kunne etterforske slike saker. Dersom du tipser politiet, er det med på å bremse rekrutteringen til rusmiljøene. All informasjon er interessant for oss, for eksempel:

  • informasjon om bruk, innføring og omsetting av narkotika
  • informasjon om personer på ditt hjemsted som du har mistanke om driver med narkotikakriminalitet
  • opplysninger om utsatte ungdomsmiljø

Politiets samarbeid med skoler, barnevern, ruskonsulenter og utekontakter er viktig for å kunne forebygge narkotikakriminaliet. Foreldre og foresatte til barn og ungdom som melder fra om salg eller bruk av narkotika på skoler og i nærmiljøet er også viktige støttespillere.

Du kan tipse ved å ringe eller møte opp hos politiet der du bor, eller ved å sende inn tips her:

Mange er opptatt av å være anonyme når de skal tipse politiet. I utgangspunktet kan ikke politiet garantere anonymitet, men det er mulig å gi politiet anonyme tips.

Politiet vil aldri starte en sak bare på grunnlag av et anonymt tips, men anonyme tips kan føre til at politiet ønsker å undersøke om det er noe i opplysningene. Dermed kan vi finne ut om det er grunnlag for å starte en sak.

Narkotikalisten omfatter en rekke stoff. Mange av disse er virkestoff i legemiddel som kan gjøre en avhengig av rus, såkalte psykoaktive stoff. På narkotikalisten er også stoff fra planteriket, halvsyntetiske stoff og stoff som er helt syntetisk framstilt. Narkotikalista er ikke endelig.

Et rusmiddel er et kjemisk stoff som påvirker sentralnervesystemet slik at personen opplever endring i psykiske og kroppslige funksjoner. For at middelet skal bli brukt som rusmiddel, må endringene enten straks kjennes tiltrekkende eller være slik at personen lærer seg til å like virkningen.

Undersøkelser viser at eksperimentering med rusmiddel sjelden fører til tungt misbruk. De fleste som prøver for eksempel hasj, slutter etter noen få forsøk. Å prøve hasj er relativt vanlig blant ungdom. Testing av narkotikabruk, først og fremst hasjrøyking, er vanlig både blant gutter og jenter, men det skjer oftere i storbyene enn på mindre steder.

Rusmidler blir ofte introdusert i en bestemt rekkefølge. De fleste av de tyngste misbrukerne har først prøvd alkohol og sigaretter, så hasj. Deretter prøver de ecstasy og amfetamin, så til slutt heroin. De som debuterer tidlig er i risikosonen for tyngre misbruk.

Tyngre misbruk ofte fører med seg kriminelle handlinger som er motivert av trangen for å skaffe penger til misbruket. De sosiale, fysiske og psykiske følgene av narkotikamisbruk er avhengig av hvor mye og hvor ofte en person har tatt narkotika, og hvor langvarig misbruket har vært.

Les mer om skadevirkningene av narkotika hos helsenorge.no

Misbruk av narkotika på en arbeidsplass kan utsette både misbrukeren og medarbeiderne for fare. Det er derfor viktig å melde fra til din leder dersom du mistenker rusmisbruk blant en av dine kollegaer.

Ta kontakt med AKAN kompetansesenter for å få hjelp til å forebygge og håndtere rus og avhengighet på arbeidsplassen.

Narkotika og dopingmidler er forbudte stoffer i Norge. Narkotika og doping er både ulovlig å bruke, oppbevare, tilvirke, ta inn i landet, kjøpe og overdra til andre.

  • Straffen for brudd på straffeloven (§231), er bøter eller fengsel i inntil to år.
  • Grove brudd på loven (§ 232) kan straffes med fengsel i opptil 10 år, for eksempel dersom det handler om innføring av store mengder narkotika.

Normalt vil en få bøter ved bruk av små mengder narkotika. Slike forelegg vil komme på rullebladet til den som blir tatt. Bruk av narkotika kan få andre konsekvenser:

  • visumnekt til noen land, for eksempel USA
  • utsatt førerkort, for eksempel hvis du har fått bot for misbruk av hasj
  • ikke opptak til skoler som krever politiattest
  • enkelte jobber krever plettfri vandel