Om grensen og grensepassering

Den norsk-russiske riksgrense kan kun krysses ved Storskog grenseovergangssted og gyldige reisedokumenter er påkrevd.

Den norsk-russiske riksgrensen er markert med 396 grensemerker bestående av betongstøtter, røyser, stolper og overettmerker:

  • Grensestolpene står parvis overfor hverandre. De norske stolpene er gule med svarte toppfelt, mens de russiske stolpene er rød- og grønnstripete.
  • Der grensen går på land står grensestolpene 4 meter fra hverandre i en ryddet grensegate på 8 meter og riksgrensen går midt i mellom stolpene.
  • Der grensen går i vann står grensemerkene på bredden av eller på øyer i vassdragene. Grenselinjen mellom disse er fastsatt og oppdaterte kart (fra 2019 eller senere) må følges.
  • Røysene og betongstøttene er grensemerker som er plassert på selve riksgrensen.

Grensevakten har politimyndighet og er til stede på vegne av politiet for å informere og gjennomføre forebyggende tiltak mot lovbrudd i grenseområder og vassdrag. Det innebærer også at Grensevaktens personell kan gi pålegg dersom de avdekker ferdsel og fremferd som kan føre til brudd på lovgivningen.

På forespørsel fra politiet eller Grensevakten pliktes personer som ferdes i grenseområdene å framvise gyldig legitimasjon. Tredjelandsborgere har plikt til å legitimere seg med pass.

I medhold av grenselovgivningen kan politiet og Grensevakten foreta ransaking av og beslag hos personer som mistenkes for brudd på reglene for framferd og ferdsel ved grensen.

Forsettlig og uaktsomt brudd på reglene eller medvirkning til dette, kan straffes med bøter eller fengsel. Forsøk på brudd straffes som fullbyrdet gjerning.

Opphold og ferdsel ved grensen

Dersom du skal oppholde deg i grenseområdene tilknyttet den norsk-russiske riksgrense er det særskilte regler som gjelder.

Det er forbudt å

  • krysse grensen på land, til vanns eller i luften.
  • ha kontakt eller føre samtale over grensen.
  • gjøre fornærmende eller provoserende handlinger mot eller over grensen.
  • fjerne, skade eller ødelegge grensemerker.
  • gå rundt eller klatre på grenserøysene eller betongstøttene, da disse er plassert på selve riksgrensen.
  • kaste gjenstander over grensen.
  • fotografere/filme russisk personell, installasjoner, anlegg og forsvarsmateriell eller annet på russisk territorium på en måte som fremstår nærgående eller provoserende.
  • la kjæledyr eller husdyr krysser riksgrensen. Eier står ansvarlig og karanteneregler gjelder.

Overtredelse medfører straffeansvar.

Grenselinjene mellom Norge, Russland og Finland møtes på Krokfjellet i Pasvik ved Treriksrøysa. Grensepunktet er veldig unikt fordi tre forskjellige tidssoner møtes her i vinterhalvåret (vintertid).

Treriksrøysa er plassert midt i punktet der de tre grenselinjene møtes. Det er ikke tillatt å gå rundt eller klatre på røysa, fordi man vil krysse grensen til Russland dersom man gjør dette.

For å forebygge uønskede hendelser og grenseoverskridelser er informasjon om ferdsel slått opp både på parkeringsplassen og ved Treriksrøysa. Grensevakten driver aktivt forebyggende informasjonsarbeid med egne patruljer, og området er under kontinuerlig oppsyn. Overtredelse av grenselovgivningen vil medføre straffeansvar.

Fra parkeringsplassen ved Grensefoss går det en tursti på ca. 5 km opp til Treriksrøysa. Publikum oppfordres til å holde seg til turstien, samt unngå ferdsel i grensegata siden dette erfaringsmessig øker sannsynligheten for brudd på riksgrenseloven.

Ferdsel og fiske i grensevassdrag

På elver som danner riksgrensen mellom Norge og Russland, kan fartøyer bare ferdes i de lyse tider av døgnet.

I mørke skal de være fortøyd til den norske bredd eller ligge for anker på den norske siden av grenselinjen.

På sjøer som dannes av slike elver kan fartøyer også ferdes i mørke når de holder seg i en avstand fra grenselinjen av minst 200 meter. Det skal i så fall føre lys som i siktbart vær skal være synlig i minst 500 meters avstand.

Det må også tas i betraktning beregning av tid for retur til utgangspunkt for seilingen, før mørkets frembrudd.

Alle fartøy, også kajakker og kanoer, som benyttes i vassdrag som danner riksgrensen mellom Norge og Russland skal registreres hos Grensekommissariatet og merkes med utdelte skilt.

Omregistrering ved bytte av fartøy eller eierskifte skal meldes om, og skilt som ikke lenger er i bruk skal leveres inn. Registrering skjer hos Grensekommissariatet og er gratis.

I sommerhalvåret er enkelte områder av Pasvikvassdraget merket med gule markeringsbøyer. Bøyene settes ut på punkter langs riksgrensen og er veiledende for hvor grenselinjen går. De forankres på grenselinjen, men den synlige delen kan avvike noe fra denne.

Opphold nært grenselinjen krever stor aktsomhet. Riksgrensen er fastsatt, og det er Kartverkets inntegnede grenselinje som gjelder, ikke djupålen eller andre naturlige merker da disse kan variere over tid.

Generelt sett er det mange grunne områder i Pasvikvassdraget. Et fåtall steiner og grunner er merket med sorte markeringsbøyer. Det henstilles til de som ferdes i grensevassdragene om å være oppmerksomme på varierende vannstand og vanskelige områder.

I trange farvann i Pasvikelva har fartøyer rett til å uhindret nytte hovedløpet, selv om grenselinjen ikke følger det.

Det forutsettes at fartøyet kun er på gjennomfart, det er dermed ikke tillatt å stanse, ankre opp eller drive fiske i den russiske delen av elva i disse områdene.

Inn- og utgang av trange farvann er merket med en stor hvit bøye. I enkelte områder er seilingsleden markert med staker.

Det er lov å fiske på norsk side av grenselinjen. Dette under forutsetning av at en retter seg etter de forskrifter som gjelder for fiske i Pasvikelva og Grense Jakobselv.

Det er blant annet kun lov med:

  • fiske i den norske delen av Pasvikelva sør for demningen ved Boris Gleb hvis du er norsk statsborger med gyldig fiskekort.
  • fiske i den norske delen av Grense Jakobselv hvis du har hatt bostedsadresse i Norge siste år, med gyldig fiskekort.