Et av vilkårene for å få åpnet gjeldsforhandling etter loven er at skyldneren på forhånd etter beste evne har forsøkt å få til en ordning med kreditorene. Dersom skyldneren trenger hjelp til å forhandle med kreditorene har kommunen plikt til å hjelpe skyldneren så langt det er mulig. Fordelen med å starte i kommunen er at skyldneren da også vil kunne få vurdert om andre tiltak enn gjeldsordning kan være til hjelp i akkurat hans eller hennes situasjon.

Kanskje kan problemene løses uten bruk av gjeldsordningsloven? Kanskje har skyldneren økonomiske rettigheter han eller hun ikke var klar over?

I kommunen kan skyldneren også få veiledning om hvordan han eller hun skal forhandle med kreditorene på egenhånd. Dersom skyldneren ikke lykkes i å komme frem til en betalingsavtale med kreditorene kan skyldneren søke om gjeldsordning hos namsmannen.

Gjeldsforhandlinger kan imidlertid under visse forutsetninger åpnes uten at skyldner har forsøkt å komme til enighet med sine kreditorer på egenhånd. Namsmannen vil vurdere om skyldner kan unntas dette kravet om eget forsøk på bakgrunn av skyldners ressurser, sakens omfang og karakter, samt kreditorenes holdning.