Alle kommuner skal ha et forliksråd. Sekretariatsoppgavene til forliksrådet er en av politiets sivile oppgaver.

Hvilke saker behandler forliksrådet?

Forliksrådet behandler bare sivile saker, ikke straffesaker. Sivile saker blir også kalt tvistemål. Som regel blir alle sivile saker behandlet i forliksrådet. Deretter kan de bli sendt til tingretten.

Eksempler på saker som forliksrådet ikke behandler:

  • tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag – slike saker skal Husleietvistutvalget behandle
  • tvister om usaklig oppsigelse eller avskjed i arbeidsforhold
  • saker mot offentlige myndigheter, institusjoner eller statsansatte

Forliksrådet behandler likevel saker mot offentlige myndigheter, institusjoner eller statsansatte hvis saken bare gjelder privatrett.

Hensikt

Forliksrådet skal legge til rette for at partene får løst en tvist ved mekling eller dom. Det skal skje enkelt, hurtig og billig. Et rettsmøte i forliksrådet er mindre formelt og mindre omfattende enn et rettsmøte i de andre domstolene.

Rettsforlik og dommer

Tvistesummen er antallet kroner partene i saken kjemper om. Forliksrådet kan gi en dom i saker der tvistesummen under 125 000 kroner. Da må én av partene samtykke. Er tvistesummen 125 000 kroner eller høyere, må begge parter gi et samtykke for at forliksrådet skal kunne gi en dom.

Forliksrådet kan gi en dom hvis motparten til en klage ikke er til stede i rettsmøtet, eller ikke sender forliksrådet et brev hvor han tar stilling til kravet (tilsvar). Dette blir kalt en fraværsdom. Den kan bli gitt uansett hvor stor tvistesummen er.

Forliksrådet kan også gi en dom uansett hvor stor tvistesummen er hvis motparten til klagen godtar kravet før rettsmøtet. Vedkommende må gjøre dette i et skriftlig svar til forliksrådet. Vi kaller dette tilsvaret.

Et rettsforlik er en avtale som partene inngår i rettsmøtet hvis de blir enige.

Tvangsgrunnlag

Både rettsforlik og dommer fra forliksrådet er tvangsgrunnlag. Det vil si at den som har krav på penger i rettsforliket eller dommen, kan drive inn pengene ved hjelp av namsmannen. Det kan skje hvis den som skylder pengene, ikke betaler frivillig.