Når noen er død som følge av en straffbar handling, har de nærmeste etterlatte en del av de rettighetene som den direkte fornærmede ellers har.

Rett til informasjon fra politiet

Når du har vært utsatt for en straffbar handling og henvender deg til politiet, skal politiet informere deg om dine rettigheter som fornærmet eller etterlatt. I mange tilfeller skal politiet også informere deg om sakens utvikling og fremdrift.

Bistandsadvokat og fritt rettsråd

Hvis du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, vold fra dine nærmeste, menneskehandel, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller overtredelse av ilagt kontakt- eller besøksforbud, kan du ha rett til kostnadsfri samtale hos en advokat for å få hjelp til å vurdere om du skal anmelde det som har skjedd til politiet.

Hvis du anmelder et slikt forhold, har du krav på bistandsadvokat. Det kan du også ha hvis du har vært utsatt for annen kriminalitet og har fått betydelig fysisk eller psykisk skade, eller det av andre grunner er et særlig behov for hjelp. Bistandsadvokaten skal ivareta dine interesser i forbindelse med etterforskningen og en eventuell rettssak. Advokaten skal også hjelpe deg med å sette frem krav om erstatning.

Rettigheter under etterforskningen

Du har ikke plikt til å forklare deg for politiet. Hvis du vil la deg avhøre, kan du ha med deg en person du har tiltro til. Som fornærmet eller etterlatt har du som hovedregel rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter. I saker om vold i nære relasjoner (for eksempel familievold, partnervold) og seksualforbrytelser skal du få vite om gjerningspersonen er varetektsfengslet og få beskjed ved løslatelse.

Hvis du er redd for at gjerningspersonen skal krenke deg igjen, kan man i noen tilfeller forby vedkommende å oppsøke deg, og eller du kan få voldsalarm. Nærmere informasjon om dette får du av politiet eller bistandsadvokaten.

Resultatet av etterforskningen

  • Hvis påtalemyndigheten mener bevisene er tilstrekkelige til domfellelse, tas det ut tiltale og saken oversendes retten.
  • Mindre alvorlige saker kan i stedet avgjøres med påtaleunnlatelse eller bot.
  • Saken kan også overføres til konfliktråd, hvis både gjerningspersonen og fornærmede samtykker.
  • Hvis bevisene ikke er sterke nok, blir saken henlagt.

Du skal få beskjed hvis saken henlegges, det tas ut tiltale eller saken avgjøres ved at gjerningspersonen vedtar et forelegg hvor det er satt som vilkår at du skal få erstatning. Hvis du har inngitt anmeldelse, skal du også få beskjed hvis saken avgjøres ved påtaleunnlatelse.

Klagerett

Hvis saken henlegges, kan du klage til overordnet instans (statsadvokaten eller riksadvokaten). Klagen må sendes innen tre uker fra du fikk underretning om henleggelsen til den instansen som traff avgjørelsen (politiet eller statsadvokaten). Også visse andre avgjørelser påtalemyndigheten treffer kan påklages, for eksempel valget av straffebestemmelse i tiltalebeslutningen, eller at saken er avgjort med påtaleunnlatelse.

Rettssaken

En aktor (politijurist eller statsadvokat) fører saken på vegne av påtalemyndigheten. For at tiltalte skal domfelles og få straff, må det bevises utenfor enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig.

Alle straffesaker begynner i tingretten, som er den lokale domstol. Du skal normalt innkalles til rettssaken og har rett til å være tilstede under hele saken. Du har også krav på godtgjørelse for oppmøtet. Som fornærmet må du som hovedregel forklare deg i retten selv om du tidligere har forklart deg for politiet. I noen tilfeller kan du be om at tiltalte må forlate rettssalen under din forklaring eller om at dørene lukkes for offentligheten. Hvis du er i nær slekt med tiltalte kan du slippe å forklare deg. Mange domstoler tilbyr hjelp og støtte til vitner. Politiet eller bistandsadvokaten kan forklare deg mer om dette.

Tiltalte eller påtalemyndigheten kan anke tingrettens dom til lagmannsretten. I mindre alvorlige saker kan lagmannsretten la være å behandle anken. I de alvorligste sakene settes lagmannsretten med jury (lagrette). Lagretten består av ti legdommere (ikke-jurister) som skal svare på om tiltalte har begått den straffbare handlingen han er tiltalt for.

Etter dom

Når det er falt dom i straffesaken, er det påtalemyndigheten som avgjør om dommen skal ankes. Du kan likevel gi uttrykk for om du synes påtalemyndigheten bør anke saken eller ikke. Hvis ditt krav om erstatning er tatt med i straffesaken, kan du velge å anke denne delen av dommen selv om selve straffesaken ikke ankes. Hvis gjerningspersonen blir dømt til fengselsstraff, kan du ha krav på å få beskjed når han/hun skal ha permisjon eller løslates fra fengselet.

Erstatning

Du kan ha krav på erstatning fra gjerningspersonen. Hvis det blir straffesak, kan ditt erstatningskrav normalt behandles i straffesaken. Har du bistandsadvokat, er det denne som fremmer kravet på dine vegne. Hvis ikke, er det påtalemyndigheten som gjør det. Det er viktig at du snakker med politiet om dette, blant annet fordi du må dokumentere det kravet som skal fremsettes. Hvis du tilkjennes erstatning i straffesaken, kan Statens innkrevingssentral hjelpe deg å inndrive kravet.

Du kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Hvis det reises straffesak, kan du bare få voldsoffererstatning hvis erstatningskravet mot tiltalte var fremmet i straffesaken. Politiet, bistandsadvokaten eller Kontoret for voldsoffererstatning kan gi deg mer informasjon om vilkårene for å få slik erstatning.

På nettsidene til Krisesentersekretariatet finner du brosjyren Juridiske rettigheter til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge (PDF) på språkene arabisk, bulgarsk, engelsk, kurdisk, norsk, russisk, samisk, somalisk, thai, tyrkisk og urdu.