Et absolutt vilkår for å få midlertidig forføyning er derfor at det er mulig å få dom for kravet som saksøker krever sikret. En midlertidig forføyning er derfor heller ikke en endelig fastsettelse av forholdet mellom partene.

Midlertidig forføyning går ut på at den som har et krav på annet enn penger kan begjære at saksøkte skal unnlate, foreta eller tåle en handling, eller at formuesgode skal settes ut av saksøktes besittelse og tas under forvaring eller bestyrelse.

Oversikt over saksgangen

Begjæring om midlertidig forføyning settes frem for tingretten. Retten treffer avgjørelse om midlertidig forføyning ved kjennelse, som hovedregel etter at partene har vært innkalt til muntlige forhandlinger. Kjennelsen forkynnes for saksøkte.

Gjennomføringen av den midlertidige forføyningen kan retten overlate til namsmannen. Gjennomføringen skal skje straks saksøker begjærer det.

Namsmannens behandling av saken

Namsmannen forkynner kjennelsen for saksøkte dersom dette ikke er gjort. Namsmannen sørger for den faktiske gjennomføringen og for eventuelle registreringer i realregistre.

Eksempel på gjennomføring kan være å foreta en fravikelse av fast eiendom, ta ut en gjenstand fra saksøktes besittelse eller tinglyse en rådighetsinnskrenkning på en fast eiendom.