Med løsøre forstås gjenstander som ikke er fast eiendom. Tvangsgrunnlag for å kreve tilbakelevering er enten dom, kjennelse eller skriftlig avtale om salgspant. Regler om tilbakelevering finnes i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 9.

Tilbakelevering og salgspant

Salgspant kan avtales i bil, båt, motorsykkel eller annen formuesgjenstand. Salgspantavtalen må inneholde vilkår som beskrevet i tvangsfullbyrdelsesloven § 9-2 med henvisninger til finansavtaleloven og panteloven § 3-17.

For saksøkte innebærer tilbakeleveringen at gjenstanden tas ut av besittelse og leveres tilbake til den som har salgspant. Kravet som salgspantet tjener som sikkerhet for, blir nedskrevet i henhold til verdivurdering som namsmannen foretar før tilbakelevering. Eventuelle restkrav består og må dekkes inn på annen måte.

Tilbakelevering kan kreves når det foreligger tvangsgrunnlag som beskrevet ovenfor og vilkårene i finansavtaleloven § 52 er oppfylt.

Begjæringens innhold

Skjema for begjæring om tilbakelevering kan lastes ned nederst på siden. Begjæringen skal fremsettes for namsmannen i det distriktet hvor løsøre befinner seg.

  • Angivelse av type begjæring og hva som kreves tilbakelevert.
  • Navn, adresse til parter og eventuelt prosessfullmektig.
  • Dersom løsøret besittes av noen andre enn eier, så må denne personen også inntas som saksøkt i begjæringen.
  • Bestemt betegnelse av kravet. For pengekrav skal det spesifiseres hovedkrav, renter og omkostninger.
  • Tvangsgrunnlag.
  • Kopi av varsel dersom det er krav om dette, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 og § 4-19. Se eksempel nederst på siden.
  • Opplysninger om kjente rettigheter i løsøret, samt effektiv gjeld/restgjeld og renter for rettighetshavere med bedre prioritet enn saksøker.
    Saksøker må selv kontakte foranstående panthavere for å få rede på hva pantet utgjør på begjæringstidspunktet.
  • Utskrift fra Løsøreregisteret. Utskriften kan ikke være eldre enn tre måneder, se tvangsfullbyrdelsesloven § 8-6 andre ledd.

For at namsmannen lettere skal kunne identifisere partene bør fødsels- og personnummer/organisasjonsnummer til parter og eventuelt prosessfullmektig opplyses.

Gjennomføring av tilbakelevering

Tilbakeleveringen gjennomføres ved at namsmannen tar gjenstanden fra saksøkte og overleverer den til salgspanthaver. Namsmannen skal verdsette gjenstanden før overlevering. Verdien som settes blir godskrevet gjeld saksøkte måtte ha ovenfor salgspanthaver. Før godskriving av gjelden, blir det trukket ifra rettsgebyr samt andre nødvendige kostnader for gjennomføring av tilbakeleveringen. Dersom verdien blir større enn kravet, skal det overskytende utbetales til eventuelle andre panthavere. Utbetaling til eier skjer først når alle rettighetshavere har fått dekket sine pantekrav.

Legalpantekrav dekkes først. Dersom verdien ikke dekker kravet, har salgspanthaver restkravet i behold og kan gjøre dette gjeldende overfor saksøkte.

Saken avsluttes ved at namsmannen leverer gjenstanden tilbake til salgspanthaver og regner ut restkrav eller tilgodebeløp etter verdsettelsen. En sak om tilbakelevering kan bortfalle eller heves dersom saksøkte betaler kravet eller saksøker trekker begjæringen. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-17 regulerer nærmere vilkårene for når en sak skal heves.

Klageregler

Hovedregelen for klage over tvangsforretning finner man i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

Regelen går i korte trekk ut på at den som rammes av namsmannens beslutninger og handlemåte kan klage til tingretten, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet.

En klage kan fremsettes skriftlig eller muntlig for namsmannen. Dersom den fremsettes muntlig, skal den nedtegnes av namsmannen og undertegnes av klageren. I første omgang behandler namsmannen klagen, og dersom han finner å ta den til følge, skal han omgjøre sin tidligere beslutning.

Dersom namsmannen opprettholder sin tidligere beslutning, skal klagen straks oversendes tingretten. Det må betales et klagegebyr for at retten skal behandle klagen, se rettsgebyrloven § 15.

Tilbakelevering:

Klage kan settes frem inntil en måned etter at partene fikk meddelelse om utfallet av forretningen. Klage over namsmannens verdifastsettelse må påstå at gjenstandens verdi avviker med minst kr 20 000,-, se tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12 andre ledd.

I tillegg til klagegebyret må klager forskuttere utgifter til rettsvitner, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12 siste ledd jf. rettsgebyrloven § 2 og § 3.

Aktuelle skjema

  • pdf Begjæring om tilbakelevering til salgspantehaver ( Bokmål | Nynorsk )
  • pdf Varsel før begjæring om tilbakelvering til salsgpantehaver ( Bokmål | Nynorsk )