Av politidirektør Odd Reidar Humlegård

Bergens Tidende skriver mye om norsk politi. Avisen har skrevet om kultur og ukultur hos lokalt politi i Hordaland i en årrekke. Den siste uken har samme avis i flere artikler, kommentarer og lederartikler, gjort det til et poeng at Politidirektoratet visstnok vokser uhemmet, og at denne utviklingen er bekymringsverdig. I en kommentar i samme avis blir veksten hos oss omtalt som "en treningsnarkoman på steroider". Og Politidirektoratet blir sett på som "stjerneeksempelet på at Parkinsons lov også virker i Norge", loven som altså sier at "en arbeidsoppgave vil fylle akkurat den tid som er satt av til den".

Politidirektoratets vekst

Politidirektoratet ble opprettet i 2001. Hensikten med opprettelsen var friere og mer faglig ledelse av Politi- og lensmannsetaten, som inntil da hadde vært direkte underlagt departementet. Ved Gjørv-kommisjonen i etterkant av hendelsene 22. juli 2011, og senere analyser har det blitt klart at Politidirektoratet ikke har hatt tilfredsstillende kompetanse til å styre og lede norsk politi på sentrale områder som for eksempel beredskap, virksomhetsutvikling og HR. Derfor har Politidirektoratet vokst. Vår vekst har i hovedsak vært innenfor områdene beredskap, IKT og HR. Dette er områder som vi har blitt kritisert på å levere for dårlig på tidligere. HR-området handler blant annet om ledelse, kultur og holdninger, tema som var sentrale i Gjørv-kommisjonen.

Når vi da blir kritisert for å ha vokst, så fremstår det litt underlig. Damned if you do, damned if you don't. Eller som vår store dramatiker Henrik Ibsen skrev: Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres.

Politidirektoratets oppgaver

Det relevante spørsmålet, sett fra vår posisjon, er ikke hvor mye vi har vokst. Det er mer relevant å se på hvilke arbeidsoppgaver vi er tildelt, og hvilken kapasitet og kompetanse som trengs for å utføre arbeidet.

Politidistriktene har vokst med over 1 200 politistillinger og nærmere 130 jurister etter 22. juli. Dette er en betydelig styrking av Politiet. Vi har nå om lag 230 faste stillinger, mens etaten har om lag 15.500 medarbeidere. Dette gjør oss til et av de minste direktoratene, sett i forhold til virksomheten som ledes.

Vi skal nå gjennom en stor politireform hvor vi fra nyttår tar første steg når vi går fra 27 til 12 politidistrikt. Hovedmålet med politireformen er å skape økt trygghet der folk bor og ferdes i det daglige. Politiet skal jobbe mer effektivt enn i dag, og rustes bedre til å møte dagens og fremtidens kriminalitet. Dette må nødvendigvis ledes og styres. Når målet er likere polititjenester og et politi som jobber likere, så må noen lage retningslinjer, styrende dokumenter og utvikle prosjekter som skal komme hele etaten til gode.

Noen sentrale prosjekter

Vi tar nå ansvar for, og leder flere prosjekter fra Politidirektoratet. Dette er prosjekter som skal komme hele politi- og lensmannsetaten til gode.

La meg ta et eksempel. Vi har nettopp fått på plass Nødnett i hele Politi-Norge. Årlig brukerbetaling for Nødnett er 126 millioner eks mva neste år. Vi kunne selvsagt latt distriktene betale dette selv, mot at de også hadde fått tilsvarende økning i budsjettene. Da hadde det ikke sett ut som om Politidirektoratets budsjetter hadde vokst så mye. Men vi har valgt en modell hvor vi betaler hele regningen på vegne av norsk politi.

Vi har flere prosjekt. Vi har fått på plass måling av responstid i etaten. I IDEAL-programmet leverer vi nytt saksbehandlingssystem for Pass og ID-kort i 2016 og nytt grensekontrollsystem. ARGUS-prosjektet dreier seg om kommunikasjonskontroll. Det skal kjøpes et nytt sentralt system som samtlige politidistrikter skal benytte.

Dette er bare noen av eksemplene på sentrale prosjekter vi leverer, som skal komme hele etaten til gode. Kostnadene for prosjektene er samlet sett mange millioner.

Merverdiprogrammet

Bergens Tidende er opptatt av et annet av våre prosjekter, Merverdiprogrammet. Programmet var planlagt startet opp i 2016. Høsten 2014 ble det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av de planene som forelå for programmet. Den eksterne kvalitetssikringen forelå i mars 2015 og pekte på stor risiko knyttet til gjennomføringsplanen for programmet. Politidirektoratet iverksatte derfor en egen grundig gjennomgang av de planene som var lagt, og valgte i juni i år og ikke anbefale igangsetting av prosjektet. I stedet går vi for at IKT-moderniseringen i politiet gjennomføres med mindre og mer fleksible prosjekter. Det tror vi vil gi ny funksjonalitet raskere til publikum, samarbeidspartnere og ansatte. Det er riktig at vi har brukt mye penger på forprosjektet. Dette er ikke bortkastede midler, men har gitt oss innsikt og kunnskap til valg av ny retning for IKT-utviklingen. Dessuten har vi gjennomført pilotprosjekt som nå skal videreutvikles til hele landet. "Politiarbeid på stedet" er et eksempel.

Selv om det er brukt mye penger på forprosjektet, så var det en viktig men vanskelig avgjørelse for oss ikke å gå videre med det som skulle blitt et milliard-prosjekt. Konsekvensene av et mulig feilslått milliardprosjekt ville vært katastrofal.

Politietaten skal være en åpen og transparent etat. Da vil man nødvendigvis også finne eksempler på prosjekter hvor vi i ettertid ser at ikke alle midler er brukt på en optimal måte. Slik vil det være i de fleste prosjekter og etater.

Fremtidens politi

Politidirektoratet har vokst i antall stillinger og budsjett de siste årene. Dette har vært en villet utvikling med bred politisk støtte. Vår ambisjon er ikke å vokse mer. Vi tror vi nå har nådd et nivå som vil gjøre oss i stand til å lede norsk politi i årene som kommer. Men noen mindre justeringer vil sikkert komme, også i årene som kommer. En av de store utfordringene med å vokse, er å synliggjøre gevinstene for våre ansatte og publikum. Det tar dessverre noen år før vi ser full effekt av de prosjekter og programmer som vi nå har igangsatt, og jeg har forståelse for at folk er utålmodige. Min ambisjon er likevel at vi gjennom den pågående politireformen skal levere polititjenester til landets innbyggere av ypperste kvalitet. Men da må vi også endre måten å arbeide på for å møte fremtidens kriminalitetsbilde. Et kriminalitetsbilde som også for Vest politidistrikt, vil være annerledes om fem år enn det var for femten år siden.