Kronikken sto opprinnelig på trykk i VG 14. mars 2015. Kronikken er skrevet av daværende sjef PU Kristin O. Kvigne og UDI-direktør Frode Forfang.

Vi svekker verdien av asylinstituttet dersom vi ikke effektivt kan returnere personer som ikke fyller kravene for opphold, etter at det har vært grundig vurdert av myndighetene i to instanser. Da vil det være færre som selv bidrar aktivt til retur. Flere vil i stedet ignorere avslaget i håp om at det ordner seg før eller senere.

Prinsippet må være at det er norske myndigheter som bestemmer hvem som skal ha lovlig opphold i Norge. Et avslag på en asylsøknad må følges opp med en klar forventning om at man skal forlate landet. Da er ikke hjemreise frivillig. Det er en plikt. At noen hjemland gjør tvangsretur vanskelig eller umulig, endrer ikke på dette. For det er svært sjelden at noen ikke kan reise hjem hvis de selv aktivt medvirker til det. Norske myndigheter har egne ordninger for assistert retur i regi av International Organization for Migration (IOM). Over 1600 benyttet seg av denne ordningen i fjor, flere av dem til land der tvangsretur er vanskelig eller umulig å få til.

Arbeidet med tvangsreturer er komplisert. Etter folkeretten skal alle land ta imot egne borgere. Av ulike grunner gjør ikke alle land det. Økonomiske, sosiale og politiske grunner i hjemlandet kan alle bidra til å hindre tvangsreturer. For å kunne tvangsreturnere noen er det også nødvendig for norske myndigheter å etablere korrekt nasjonalitet og identitet. Under 10 prosent av de som søker asyl i Norge fremlegger noe form for identitetsdokument, og arbeidet med identitetsfastsettelse kan være både komplisert og tidkrevende.

Utlendinger som vil bo og arbeide i Norge trenger oppholdstillatelse. Det er ikke lett å leve uten lovlig opphold i Norge. Man har få rettigheter i samfunnet, til å ta lovlig arbeid, utdannelse, helsehjelp eller annen hjelp fra samfunnet. Mange beskriver dette som å sette livet på vent, og returen hjem blir stadig vanskeligere etter som tiden går. Disse vil kunne være sårbare for rekruttering inn i det svarte arbeidsmarkedet og annen kriminalitet.

Derfor er det i alles interesse å bidra til at de som får avslag oppfatter og forstår at asylsaken da er over og at det er retur som gjelder.