- Det er ikke overraskende at mange i denne gruppen velger å forlate landet og at få blir værende. Dette er likevel enda tydeligere tall enn det vi forventet på forhånd, bemerker sjef PU Morten Hojem Ervik.

Han legger til at det er uheldig at personer forsvinner fra mottak, og mener vi bør ha bedre systemer som sørger for at dette ikke skjer.

- Rapporten Forsvunnet: Asylsøkere som forsvinner fra kjente adresser har blant annet sett nærmere på hvem som forsvinner fra mottak, hva drivkreftene er bak forsvinningene, og i hvilken grad de er involvert i kriminalitet enten som overtreder eller fornærmet.

- Ikke en ønsket utvikling

PU-sjefen understreker at det beste for personer med avslag asyl er at de søker om assistert retur innen utreisefristen, slik at personene det gjelder kan fortsette sine liv i hjemlandet.

- Et liv på vent er ikke et godt liv, særlig ikke for barn, påpeker Hojem Ervik.

Han legger til at det er vanskelig å leve i Norge og Europa uten lovlig opphold og uten å bli dratt inn i svart arbeid eller annen kriminalitet.

- Derfor ønsker vi selvfølgelig ikke at antallet forsvunne personer med avslag asyl øker, verken her hjemme eller i europeiske samarbeidsland, forteller han.

Han mener dette understreker viktigheten av PUs arbeid med hensyn til å avklare identitet og gjennomføre tvangsreturer til hjemland så raskt som mulig når de med avslag ikke overholder utreisefristen.

Kartlegging av 751 asylsøkere

Funnene i rapporten viser at 16 prosent av asylsøkere som bodde i et asylmottak eller på en annen kjent adresse i perioden 2011-2016 var forsvunnet ved utgangen av 2016.

Analysen har tatt utgangspunkt i 751 personer, som har søkt asyl i Norge. Blant disse er det 71 prosent som PU regner det som meget sannsynlig eller sannsynlig at har forlatt landet. I 26 prosent av tilfellene regnes det som like sannsynlig som usannsynlig at de har reist fra Norge.

Kartleggingen viser at tre prosent av asylsøkerne i utvalget sannsynligvis oppholdt seg i Norge ved utgangen av 2016. Det antas at omlag 300 personer som forsvant fra norske asylmottak i perioden 2011-2016 sannsynligvis fortsatt oppholder seg i landet.

Lite kriminalitet

Det fremstår som at et lavt antall forsvunne personer i denne gruppen begår kriminalitet, noe som kan skyldes at de reiser ut av landet.

De som blir i Norge holder seg i skjul for myndighetene og løper en vesentlig risiko for å bli utsatt for kriminalitet eller til å begå kriminelle handlinger for å overleve. Noen lever i relativt åpne miljø kjent for politiet, men kommer fra land med vanskelige returforutsetninger.

Det virker sannsynlig at de som oppholder seg ulovlig får bistand fra sitt eget diasporamiljø og/eller arbeider ulovlig under vanskelige forhold.

Grunner til forsvinning

Et klart funn i rapporten er at det først og fremst er personer med avslag og henlagt sak som forsvinner.

Gjennom intervjuer med 40 personer som er kommet tilbake til Norge i Dublin-returer går det tydelig frem at asylsøkerne forlot Norge på grunn av å ha mottatt avslag på søknad om beskyttelse, og at de fryktet tvangsretur.

Det er også tydelig at personene som forsvinner kommer fra land PU regelmessig gjennomfører returer til. Hoveddelen av de som forsvinner er unge, enslige menn.

Illustrasjonsfoto forsvunnet-rapport