Tallene fremkommer i en ny rapport fra Politidirektoratet om hatkriminalitet. Hatkriminalitet defineres som lovbrudd som har sin bakgrunn i negative holdninger til andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Hatkriminalitet kan derfor gjelde ulike kriminalitetstyper i straffeloven, som vold, trusler, skadeverk, mm.

Hudfarge og etnisk opprinnelse

Negativ holdning til hudfarge eller etnisk opprinnelse ble oftest oppgitt som grunnlag i anmeldelsene, enten ved at det var registrert i anmeldelsen eller det direkte fremgikk av straffebudet. To tredeler av grunnlagene hadde sammenheng med hudfarge eller etnisk opprinnelse, 18,7 prosent hadde sammenheng med religion/livssyn og 12,1 prosent med homofil orientering. Nedsatt funksjonsevne var registrert som grunnlag i 7 anmeldelser.

Positiv økning

- Politidirektoratet vurderer økningen i antallet anmeldelser som positiv. Det anses å ha sammenheng med at flere saker avdekkes og blir registrert. Et høyere kunnskapsnivå om hatkriminalitet generelt gjør samfunnet og politiet bedre rustet til å forebygge og bekjempe hatkriminalitet, sier avdelingsdirektør Kristin O. Kvigne i politifagavdelingen i Politidirektoratet.

Største alvor

Kvigne sier at Politidirektoratet vil bidra til at hatkriminalitet får oppmerksomhet i politiet og tas på største alvor. Direktoratet vil følge opp og samarbeide med politidistriktene, bidra til erfaringsutveksling, identifisering av utfordringer og videreutvikling av fagfeltet. Et arbeid for å utarbeide en veileder for registrering av hatkrim er også iverksatt, og blir ferdigstilt i løpet av året.