Mannen er siktet for drap eller medvirkning til drap under folkemordet i Rwanda i 1994, etter straffeloven (1902) § 233 annet ledd, jf. første ledd. Kripos mener det er grunn til å mistenke mannen for å ha deltatt i drapene på et større antall personer, hovedsakelig tutsier. Den siktede kom til Norge som flyktning via UNHCR i 2006.

Vitneavhør og etterforskning i Rwanda

Saken mot mannen bygger blant annet på informasjon fra rwandiske myndigheter og egne etterforskningsreiser til Rwanda. Det er siden høsten 2017 foretatt tre etterforskningsreiser hvor det er utført en rekke egne vitneavhør. Mannen, som ble pågrepet i Nordland, blir fremstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett torsdag 7. juni.

- Fortsatt gjenstår mye etterforskning, blant annet avhør, gjennomgang av beslag og ytterligere undersøkelser. Saken etterforskes med sikte på at videre straffeforfølgning vil skje i Norge, sier politiadvokat Espen Hanken i Kripos.

Folkemordet i Rwanda

I løpet av rundt 100 dager i 1994, er det anslått at rundt 800.000 personer ble drept i Rwanda. Før folkemordet startet var det i underkant av 8 millioner innbyggere i landet, rundt 10 % av Rwandas befolkning ble dermed drept under folkemordet. De drepte tilhørte i all hovedsak den etniske gruppen tutsi, men det forekom også drap på opposisjonelle hutuer. Det er antatt at opp mot 200.000 gjerningspersoner deltok i folkemordet.

Etterforskning av internasjonale forbrytelser

Kripos har det nasjonale ansvaret for å etterforske norske eller utenlandske statsborgere bosatt i Norge som er mistenkt for å ha begått krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Etterforskning av slike saker er komplisert og tidkrevende. Den påståtte forbrytelsen har som regel skjedd for flere år siden i land som skiller seg mye fra Norge. Åstedet vil ofte være gammelt, ødelagt eller endret. Kripos er avhengig av et tett og nært samarbeid med landet der forbrytelsene har skjedd, samt andre land som etterforsker tilsvarende saker.

Kripos pressetelefon: 23 20 80 60