Politidirektoratet (POD), Kripos, riksadvokaten, de regionale statsadvokatembetene og ledelsen i de berørte distriktene vil derfor gå sammen om å se på hvordan det enkelte distrikt kan støttes. Hensikten er å sikre at de alvorligste sakene får nødvendig prioritert raskt, samtidig som de mindre alvorlige sakene ikke får hope seg opp.

Dekknavn

-Hvilke tiltak vi vil iverksette, avhenger av dialogen med distriktet. Det viktigste er at vi sammen kommer fram til tiltak som ikke bare virker på kort sikt, men som etablerer gode systemer for det videre arbeidet, sier avdelingsdirektør Kristin Kvigne i POD.

Overgrepene på nett spenner fra svært alvorlige overgrep der barn tvinges til fysiske handlinger mot seg selv eller der det bestilles online voldtekter av barn, til deling av nakenbilder, som er alvorlig nok for de som rammes. Mange av disse sakene er kompliserte, har forgreininger til andre land og krever stor og langvarig etterforskning av medarbeidere med høy kompetanse.

Det finnes også eksempler fra mange politidistrikt på saker som viser seg å ha mange hundre fornærmede. Gjerningspersonen har opptrådt under ulike dekknavn og kanskje holdt på lenge før vedkommende anmeldes. Mange av ofrene er ikke engang klar over at de er utsatt for en overgriper når politiet tar kontakt.

Politiet prioriterer vold og seksuelle overgrep mot barn og andre sårbare grupper, og voldtekt, svært høyt.

Må få virke

-Likevel ser vi at anmeldelsene blir liggende for lenge i flere distrikt, blant annet av de grunner som er nevnt over. Det er en situasjon som ingen er fornøyd med, sier Kvigne.

Det er særlig Øst, Oslo og Sør-Øst politidistrikt som nå har store restanser. At politiets restanser over tid og av ulike grunner går opp og ned og varierer fra distrikt til distrikt, er ikke nytt. Flere framhever i det offentlige ordskiftet at situasjonen skyldes gjennomføringen av politireformen.

-Dette er på ingen måte hele forklaringen. Sakenes kompleksitet og økningen av anmeldte saker bidrar også. Vi er nå inne i en ny fase av reformen som nettopp handler om å få gjennomføre tiltak som på sikt vil bedre kvaliteten og kapasiteten. Men tiltakene må få tid til å virke. Det er for tidlig å evaluere resultater av dette når vi akkurat har kommet i gang med den delen av reformarbeidet, sier Kristin Kvigne.