Grensekommisær Roger Jakobsen på grensen. Bak går en russisk grensevakt.
Grensekommisær Roger Jakobsen på grensen. Bak går en russisk grensevakt.
FotoPolitiet

Følger vann

-Tre firedeler av grensen går i elver og vann. Ett mye benyttet prinsipp er at grensa følger de dypeste punktene i elva, den såkalte djupålen. Over tid vil djupål og elvesvinger endres når rennende vann graver ut masser i elveløpet. . Dette er en av grunnene til at grensa nå er to kilometer lengre enn ved forrige måling, sier Jakobsen. En annen grunn er at ny teknologi har gjort måling av buer og svinger mer nøyaktig enn tidligere.

Norge og Russland har samarbeidet om grenseoppgangen. Norge har blant annet hatt ansvar for flyfotografering, mens russisk part har stått for dybdemålinger i elver og vassdrag.

Straffbart å krysse

På norsk side er det tillatt å gå helt inn til grenselinja, mens det på russisk side er en sperresone med et gjerde som går langs grensa i en avstand på inntil 18 kilometer hvor vanlige folk ikke har lov å oppholde seg. Grensa er strengt overvåket, og det er straffbart å krysse den. Ulovlig kryssing resulterer som regel i en bot på flere tusen kroner.

Grensekommissariatet har vært sentral i arbeidet

-En komplett grenseoppgang skal normalt skje hver 25 år, men har av ulike grunner ikke blitt gjort før nå, sier grensekommissær Roger Jakobsen. Innledende møter startet i 2009 og ble fullført i september. Totalt er dokumentasjonen på 1300 sider som blant annet inneholder 396 grensemerkeprotokoller og 18 nye grensekart.

Grensekommissariatet er underlagt Politidirektoratet som eget selvstendig organ. Oppgavene er å påse at bilaterale avtaler mellom Norge og Russland overholdes, forebygge hendelser, samt oppklare fakta og gjennomføre forhandlinger ved hendelser.