Tall fra 2018 viser at 9 av 12 politidistrikt har en andel på over 30 prosent kvinnelige ledere. Dette er en økning fra 5 distrikt i 2017. Av de 12 distriktene er det Møre og Romsdal, Sør-Øst og Øst som kommer ut med en svakere andel enn i 2017, mens Finnmark og Agder har størst økning. Man kan også se en svak nedgang hos Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet, Politiets fellestjenester og Politiets IKT-tjenester.

Møre og Romsdal er et av politidistriktene som har opplevd nedgang. Fra 2017 til 2018 har den totale andelen kvinnelige ledere i distriktet gått fra 30 til 20 prosent,noe som ikke kommer som et sjokk for politimester i Møre og Romsdal, Ingar Bøen.

– Det har sammenheng med at det ble langt flere avsnittsledere da vi satte i drift den nye organisasjonen 1. april. I denne gruppen var det ikke mange kvinner. Det jobbes imidlertid bevisst med å rekruttere flere kvinner inn i ledende posisjoner, slik at en kan nærme seg målsetningen om 30 prosent kvinnelige ledere i 2022, forteller Bøen.

Finnmark politidistrikt har på den andre siden opplevd en stor økning i den totale andelen kvinnelige ledere. Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, mener kjønnsbalanse i politiet er viktig og er fornøyd med økningen fra 11 til 32 prosent blant kvinnelige ledere.

– Det er positivt at det går den riktige veien. Bedre kjønnsbalanse er bra, med både kvinner og menn som har kompetanse og fokus på god ledelse, kommenterer Hætta.

2 av 10 kvinner i politifaglige lederstillinger

For de sivile lederstillingene i politiet ligger andelen kvinnelige ledere på 58 prosent, mot 57 prosent i fjor. For juristene, er andelen kvinnelige ledere i år på 45 prosent. Dette er en økning på seks prosentpoeng fra 2017. For de politiutdannede er andelen kvinnelige ledere 21 prosent. Dette er en svak økning fra fjoråret hvor tallet var 20 prosent.

Mål om 40 prosent kvinnelige ledere

Innen 2022 har politiet som ambisjon at det skal være minimum 40 prosent kvinner i lederstillinger totalt og 30 prosent kvinner blant politiutdannede ledere. For 2027 er ambisjonen enda høyere. Da skal det være minimum 40 prosent kvinnelige ledere også i politistillinger.

Leder for HR og HMS-avdelingen i Politidirektoratet, Karin Aslaksen, mener målene som er satt er ambisiøse, men at man beveger seg i riktig retning.

– God kjønnsbalanse er nødvendig for å skape en attraktiv arbeidsplass, og for at politiet skal kunne anskaffe, utvikle og beholde viktig kompetanse. Kjønnsbalanse i lederstillinger vil bidra til en ønsket utvikling på kultur og holdninger i politiet, da ledere er viktige rollemodeller og kulturbærere. Målene vi har satt for kvinnelige ledere i politiet er ambisiøse, og vi ser at vi har et stykke igjen, spesielt når det gjelder politifaglige lederstillinger, men vi ser at utviklingen går i riktig retning.

Hun viser til den overordnede planen for kjønnsbalanse i lederstillinger som inneholder forskningsbaserte råd om hvordan det kan jobbes strukturert og systematisk med kjønnsbalanse.

– Planen er supplert med gode lokale handlingsplaner som eies og følges opp ute. Det viktigste nå er å fortsette det gode arbeidet, avslutter Aslaksen.

Flere kvinner vil bli politi

Det stilles krav til de som rekrutterer om å bidra til bedre kjønnsbalanse. Blant annet ser man at arbeidet som gjøres på Politihøgskolen (PHS) har gitt gode resultater. Ferske tall viser at kvinneandelen blant søkerne ved PHS øker, og at den nå er på sitt høyeste nivå noen gang, på 52,6 prosent. Det er en økning på nesten fem prosent fra 2018.