– Evalueringene fra Difi er viktige i arbeidet med utviklingen av politiet, og vi tar med oss vurderingene og anbefalingene i det videre arbeidet. Når verden endrer seg og kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg. Vi mener reformen tar oss i riktig retning, men det tar tid, og vi må justere etter hvert som vi vinner erfaringer, sier fungerende assisterende politidirektør Kristin Kvigne.

Difi rapporterer at politiet har vært gjennom et krevende år i reformarbeidet, med ny struktur i innkjøringsfasen og med gradvis innføring av kvalitetstiltak. Samtidig endres kriminalitetsbildet betydelig, og de arbeidskrevende sakene øker kraftig. Nøkkeltallene for politiets resultater viste i fjor en negativ tendens, noe som må påregnes når en stor reform skal gjennomføres samtidig med ordinær drift.

– Vi innfører flere nye arbeidsmetoder som ytterligere skal øke kvaliteten av politiets arbeid. Noen av tiltakene starter vi å se resultater av, mens andre fortsatt er i startfasen. I år blir det viktig å balansere drift og utvikling slik at vi kan bedre resultatene våre, sier Kvigne.

Vurderinger og anbefalinger

Difi vurderer at reformen nå er inne i en fase hvor det er viktig at den nye organiseringen får satt seg. De påpeker også at kvalitetsdelen av reformen er ønsket av alle deler i politiet, men den koster både tid og ressurser. Både ledere og medarbeidere opplever at det blir for mye på én gang.

Rapporten beskriver også at en viktig utfordring i gjennomføringen av reformen er at mange, både ledere og medarbeidere, fortsatt har liten tro på reformen. Det skyldes blant annet at de opplever manglende ressurser til å gjennomføre alle tiltakene.

Det er flere eksempler på økt kvalitet, men Difi mener det er for tidlig å angi målbare effekter og økonomiske gevinster av reformen.

– Medarbeiderne i politiet gjør en stor innsats for å klare det daglige arbeidet samtidig som nye arbeidsprosesser i de nye organisasjonene etableres og går seg til, sier Kvigne.

Status for hovedtiltak i 2018

Distriktene har etappevis etablert ny struktur, de siste kom på plass i juni 2018.

Politikontakter og politiråd er i hovedsak på plass og vel halvparten av kommunene har underskrevet samarbeidsavtaler.

Politikontaktrollen er fortsatt under utvikling.

Politipatruljenes hverdag endres, blant annet gjennom stadig mer politiarbeid på stedet.

Alle de 12 operasjonssentralene er i full drift.

Alle distrikter har etablert felles straffesaksinntak, men de har ulik organisering, funksjon og bemanning.

Felles tjenestekontor er etablert, men har ikke funnet sin form.

Etterretningsfunksjonen er etablert i 9 av 12 distrikter, og er fortsatt under utvikling.

Etterforskningsløftet er startet opp som en felles satsning mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten.

Det er gjennomført ulike ledelsesutviklingstiltak, og flere IKT-tiltak er kommet på plass.

Anbefalinger fra Difi:

Tydeligere prioritering av mål er nødvendigReformtiltakene må få tid til å virke.

Oppgave- og ressursfordelingen mellom FDE og GDE bør følges opp.

Nytenkning og digitalisering er en forutsetning for å nå målene med reformen.

Kommuner og politiet må bli enige om hvordan de sammen skal løse kriminalitetsutfordringene.

God ledelse og involvering er avgjørende for å lykkes med reformen.

Politiet må bygge en felles delingskultur.

Difi har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet fulgt reformarbeidet siden våren 2016, og har levert rapporter for arbeidet både i 2016 og 2017. Denne rapporten gir status for reformarbeidet ved utgangen av 2018.