- Seksuelle overgrep mot barn og unge er et prioritert område for politi og påtalemyndighet. Men i etterforskningen av disse sakene møter vi på flere utfordringer. Et eksempel er den såkalte sletteplikten, der Datatilsynet har pålagt internettleverandører å slette koblingen mellom en identifisert bruker og en IP-adresse etter 21 dager. Dette regelverket alene fører til at mange som er mistenkt for å utnytte barn seksuelt på internett i Norge aldri blir identifisert, sier sjefen for Kripos, Ketil Haukaas.

Rapporten trekker frem tolv spesifikke utfordringer politi og påtalemyndighet møter i etterforskning av nettovergrep mot barn og unge.

Med rapporten Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett (1,91 MB) retter Kripos søkelyset mot et stort og voksende kriminalitetsområde. Nedlasting og deling av filer med overgrepsmateriale, seksuell forledelse og utpressing, og bestilling av direkteoverførte overgrep er noen av fenomenene som beskrives. Rapporten peker også på hvilke konsekvenser delingskulturen blant unge kan ha for den enkelte når den også omfatter straffbar deling av seksualiserte bilder og videoer. Utviklingen av barn og unges digitale kompetanse blir viktig fremover.

- Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som på mange måter er grunnleggende forskjellig fra det foreldregenerasjonen opplevde. Måten de kommuniserer på og delingskulturen gjør dem mer utsatte for å bli utnyttet seksuelt, sier Haukaas.

Rapporten peker på hvordan gjerningspersoner bruker internett til å etablere seksualisert kontakt med barn og unge. Utviklingen av sosiale medier og barns tilgang til smarttelefoner gjør det lettere å komme i direkte og seksualisert dialog med dem.

- Denne rapporten bidrar til økt kunnskap om seksuell utnyttelse av barn og unge på internett. Grove krenkelser av barn og unge på nett vil trolig øke i årene som kommer, og vil trolig kreve stadig større innsats fra politiet og andre relevante samfunnsaktører, avslutter Haukaas.