Det påstås at etterforskningsløftet ikke er gjennomført og at responstiden har økt i distriktene.

Etterforskningsløftet

Målet med etterforskningsløftet var å heve den generelle kvaliteten på etterforskningen og sette etterforskere i stand til å levere likere etterforskning over hele landet.

Politidirektoratets konkrete målsettinger er beskrevet i handlingsplanen (1,21 MB):

  • Riktig innsats fra start i alle saker
  • Lik praksis i tjenesteutførelsen og økt evne til å håndtere straffesaker
  • God beredskapsevne innen kriminalitetsbekjempelse
  • Kunnskapsbasert og styrt videreutvikling av etterforskningsfaget
  • Attraktivt å arbeide med etterforsking

Gjennom etterforskningsløftet er det iverksatt flere tiltak for å realisere disse målsettingene, og vi ser allerede effekter av flere av dem:

  1. Vi har styrket beredskapen innen etterforskning. Implementering og øving av planverk innen etterforskning med tydelige roller og kompetansekrav har allerede vist effekt innen flere alvorlige hendelser. Nå øves etterforskning som en del av politiets totalberedskap i de store nasjonale øvelsene.
  2. Vi har innført felles straffesaksinntak i samtlige politidistrikt. Det vil si at vi har tilgjengelig politifaglig og påtalefaglig etterforskningsledelse store deler av døgnet, slik at vi sikrer en god håndtering av straffesaker tidlig i etterforskningen. Dette hadde vi ikke før reformen. Sammen med politipatruljen som har fått opplæring i etterforskning og blitt betydelig bedre på dette, har dette vist stor effekt på kvaliteten i etterforskningen.
  3. Vi gjennomfører obligatorisk årlig opplæring for alle etterforskere og påtalejurister, ca. 4000 totalt. Gjennom opplæringen både utvikles og vedlikeholdes nødvendig kompetanse. I fjor var opplæringen på 36 timer, i år er den på 48 timer. Politidistriktene melder tilbake om at de allerede merker en kompetanseheving og styrket samhandling.
  4. Vi har etablert et forvaltnings- og utviklingsapparat som skal bidra til en likere og bedre praksis, ved at vi løpende forbedrer arbeidsmetodene våre på nasjonalt nivå.
  5. Vi har innført digitale aktorater. Det vil si at vi gjennom elektronisk samhandling mellom politi, påtalemyndighet, domstol og forsvarer sparer ressurser og øker rettssikkerheten.

Vi er altså på god vei mot å nå målsettingene som var satt for å løfte etterforskningsfeltet. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2018, og flere av tiltakene har nettopp fått begynne å virke. Vi har ikke kommet langt nok i arbeidet med å øke attraktivitet på etterforskningsfeltet, både for etterforskere, sivile og påtalejurister.

Responstid

Det er ikke feil å si at responstiden har gått opp i distriktene, men når dette ikke underbygges med tall, sier det lite om situasjonen. Politiet innfrir kravene til responstid i én av tre tettstedskategorier i 1.tertial 2019. For de to andre kategoriene leverer politiet omtrent ett minutt svakere enn kravene. Oppsummert vil vi si at politiets responstid i liten grad er endret fra 1. tertial 2018 til 1. tertial 2019. Det er en økning på ca. to minutter for områder med færre enn 2000 innbyggere, mens det er en forbedring på litt over ett minutt for områder mellom 2000-19.999 innbyggere. For områder med flere enn 20.000 innbyggere er resultatene helt like.