Svekket handlingsrom i politidistriktene

Politidistriktenes handlingsrom har svekket seg siden 2014, til tross for økte budsjetter i etaten samlet sett. Kombinasjonen av et endret kriminalitetsbilde og reformgjennomføring, sammen med etterslep på investeringer, øremerkede midler til IKT, nye sikkerhetskrav til bygg, og fortsatte krav til effektivisering (ABE-inntrekk), gjør at budsjettet fremdeles oppleves som stramt. Analysen viser at flere politimestere har holdt stillinger ledige over noe tid for å kunne balansere sine budsjetter.

-Vi har forståelse for at politimesterne utsatte ansettelser til slutten av året for å forsøke å balansere sine budsjetter. Til tross for dette bar noen distrikt med seg et merforbruk inn i 2019. Vi har tett dialog med de aktuelle politidistriktene og ser på mulige løsninger til hvordan vi kan bidra til å forbedre situasjonen, sier Roger Bjerke, avdelingsdirektør for styringsavdelingen i Politidirektoratet. Han understreker samtidig at det er viktig for politiet å nå målsettingen om to polititjenestepersoner pr 1000 innbyggere, men at dette ikke kan skje ved å gå ut over økonomiske fullmakter.

Politidistriktene ble styrket budsjettmessig i 2018

Politidistriktene ble prioritert i fordelingen av budsjettet for 2018, og fikk økt sin budsjettramme. Andre enheter i politiet ble utsatt for kutt.

-I tråd med føringene fra Justis- og beredskapsdepartementet prioriterte vi distriktene i fordelingen av midlene i 2018. Ressursanalysen reflekterer denne prioriteringen, kommenterer Bjerke.

Personell - den største driftsutgiften

Utgiftene til personell er den største utgiften i politiet. I 2018 utgjorde denne posten tre firedeler av de totale driftsutgiftene. Lønnsutgiftene økte med 5,6 prosent fra 2017 til 2018.

IKT og biler

I 2018 utgjorde utgifter til materiell, biler og utstyr, i etaten samlet sett 1,93 milliarder kroner. Dette tilsvarer 11 prosent av de totale driftsutgiftene i politiet. For etaten samlet sett, er det utgifter til IKT som utgjør den største delen av materiellutgiftene med 854 mill. kroner, tilsvarende 44 prosent.

I politidistriktene er det utgifter til transport som utgjør den største materiellutgiften. Distriktene brukte samlet sett 293 millioner kroner på bilutgifter i 2018, hvorav innkjøp av nye biler utgjorde 154 millioner.

-Politibilen er den daglige arbeidsplassen for flere tusen av våre ansatte. Vi har over 1500 patruljekjøretøy, men vi henger etter med å skifte ut gamle biler. For å sikre at investeringstakten opprettholdes er vi avhengig av ytterligere investeringer og tydelige prioriteringer lokalt, kommenterer Bjerke.

Færre, men dyrere bygg

Eiendom, bygg og anlegg utgjorde ni prosent av de totale driftsutgiftene i etaten i 2018. Husleie stod for 84 prosent av denne posten.

Nedlegging av tjenestekontor og vekst i antall medarbeidere har bidratt til effektivisering i form av færre kvadratmeter tilgjengelig pr medarbeider. På den andre siden har det vært en betydelig økning i gjennomsnittlig kvadratmeterpris i husleie. Det skyldes at man i flere distrikt har flyttet inn i nye politibygg med et betydelig høyere gjennomsnittlig prisnivå.

- Utløp av langvarige leieavtaler, strengere krav til sikkerhet, samt samlingen av operasjonssentraler og fagmiljøer har stilt nye krav til politiets lokaler. Vi ser at kvadratmeterprisen har gått opp som følge av dette, kommenterer Bjerke.

Politiets ressursanalyse for 2018