Etter en demonstrasjon i Kristiansand lørdag 16. november, der politiet grep inn mot brenning av Koranen, er politiets håndtering og Politidirektoratets føringer blitt kritisert i flere medier.

- Saken berører rettigheter nedfelt i Grunnloven, og hvilken rolle politiet som samfunnets sivile maktapparat skal ha i et demokrati. Samtidig berører saken spørsmål om sikkerhet, lov og orden. Det er både forventet og forståelig at det stilles kritiske spørsmål, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Politiets rolle ved demonstrasjoner og politiske markeringer

Politiets oppgave ved politiske markeringer er å ivareta ro, orden og sikkerhet og å bidra til at alle som ønsker det får ytre seg.

Politiske markeringer er ikke søknadspliktige, og det er ikke politiets oppgave å gi tillatelser. Det er imidlertid plikt til å melde inn slike markeringer til politiet i god tid i forveien. På bakgrunn av dette kan politiet sette noen vilkår for gjennomføringen. Politiet kan bare sette vilkår for å ivareta ro, orden og sikkerhet. Dette er regulert gjennom Politiloven. Eksempler på vilkår er tid og sted for markeringen og hvilke effekter som tillates. Ved demonstrasjonen i Kristiansand grep politiet inn fordi vilkåret om åpen ild var brutt.

Ytringsfrihet og hatefulle ytringer

Ytringsfriheten følger både av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen og medfører klare begrensninger i hva offentlige myndigheter kan foreta seg i møte med ytringer man misliker. Ytringsfriheten er ikke uten grenser, og blant annet hatefulle ytringer (straffelovens § 185) kan derfor straffes.

- Å sette fyr på et religiøst symbol er ikke et lovbrudd. Men vi har bedt politidistriktene vurdere en slik hendelse ut fra konteksten den skjer i. Når noen tenner på et religiøst symbol på offentlig sted i en sammenheng med stygg ordbruk, motdemonstranter og spent stemning, kan en slik handling gli over i å bli en straffbar hatefull ytring. I slike tilfeller mener vi politiet kan gripe inn for å stanse en pågående straffbar handling og gjøre politiets jobb med å ivareta ro, orden og sikkerhet, sier Bjørnland. Hun understreker at dette er krevende å balansere og at det må gjøres løpende vurderinger i hver enkelt situasjon og ut fra vilkårene som er satt på forhånd.

- Vi er ikke meningspoliti. I enkelte situasjoner blir hensynet mellom ytringsfrihet og sikkerhet satt på spissen, og politiet må vurdere hvilket hensyn som skal veie tyngst. Jeg ønsker at politiet i hele landet har en enhetlig tilnærming til dette. Føringene fra Politidirektoratet er tidsavgrensede og vurderes og justeres i tråd med både erfaring og PSTs trusselvurderinger, sier Bjørnland.

Vurderingen av hva eller hvem som rammes av straffelovens § 185 om hatefulle ytringer, er komplisert. Som samfunnets utøvende maktapparat må politiet være varsomme og nøyaktige i sine vurderinger også sett opp mot ytringsfriheten. I stedet for umiddelbar inngripen vil politiet i de fleste tilfeller måtte dokumentere og anmelde det som kan oppfattes som hatefulle ytringer, for så å etterforske og oversende rettsapparatet for avgjørelse.

Forhåndssensur

Grunnloven inneholder et absolutt forbud mot forhåndssensur av politiske ytringer. Det omfatter også ytringer som er hatefulle eller av andre grunner er ulovlige. Det betyr at verken kommunen eller politiet kan nekte noen på forhånd å ytre seg selv om det er grunn til å tro at de vil komme med hatefulle ytringer.