De falske truslene fremstår for politiet som et forsøk på å skape utrygghet og frykt.

-Vi ser det som lite sannsynlig at intensjonen er å realisere truslene som framsettes. Vi oppfordrer alle til å fortsette å gå på skolen og på jobb, sier Jørn Schjelderup, fungerende beredskapsdirektør i Politidirektoratet. 

Truslene må likevel tas på alvor

Politiet tar alle trusler på alvor, og slike meldinger påvirker nødetatenes beredskap. Falske meldinger kan medføre at politiets ressurser omdisponeres på bekostning av reelle behov.

-Politiet vurderer alltid om det er fare for liv og helse når vi mottar tips eller når trusler fremmes. Vi følger trusselen tett opp, og vurderer fortløpende situasjonen og behov for å sette inn eventuelle tiltak, kommenterer Schjelderup.

Hvert tilfelle vurderes

Det er satt i gang etterforskning i de politidistriktene som har mottatt trusler, og det er de som i hvert enkelt tilfelle vurderer behovet for å iverksette lokale tiltak. Kripos bistår de distriktene som ber om det. Sør-Øst politidistrikt har et koordinerende ansvar for etterforskningen av noen av trusselmeldingene, men har ikke et nasjonalt etterforskningsansvar.

-Politidirektoratet har dialog med politidistriktene, Riksadvokaten og Kripos, og følger utviklingen nøye, sier Schjelderup.