Vold- og seksuallovbrudd utfordrer etterforskningskapasiteten

Voldssaker utgjør elleve prosent av den registrerte kriminaliteten, mot ni prosent i 2015. Seksuallovbruddene har økt andelen fra 1,6 prosent i 2015 til 2,2 prosent i 2019. Til sammen økte volds- og seksuallovbruddenes andel fra ti til 13 prosent i femårsperioden. Disse straffesakene inneholder lovbruddskategorier som er særlig prioriterte, og som ofte er ressurskrevende å håndtere. En økning av anmeldelser innen disse sakskategoriene utfordrer derfor politiets etterforskningskapasitet.

-Politiet bruker over 30 prosent av etterforskningsressursene på nær tre prosent av sakene, og vi ser at dette skaper utfordringer. En betydelig del av politiets etterforskningsressurser går med til å håndtere alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep på nett, med mange fornærmede og store databeslag. Det er derfor avgjørende at vi evner å bruke ressursene våre på å etterforske de mest alvorlige sakene, kommenterer politidirektør Benedicte Bjørnland.

Store variasjoner innen ubehandlede saker (restanser)

Ved årsskiftet var antallet ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder i politidistriktene redusert med 3,9 prosent totalt (-1 532 saker) i forhold til samme periode i 2018. Samtidig er det en økning på 7,1 prosent (+527 saker) av antall saker eldre enn 12 måneder.

-Vi ser store variasjoner mellom politidistriktene når det gjelder restanser. Flere distrikt har jobbet aktivt med å redusere antall saker. Politidirektoratet og riksadvokatembetet har påpekt at arbeidet med å redusere restanser skal gis økt oppmerksomhet, men det er viktig at vi tar tak i de mest alvorlige sakene først, kommenterer Bjørnland.

Saksbehandlingstid for voldssaker med særskilt frist redusert

I noen voldssaker skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til politiet fatter et påtalevedtak. Antall forhold av denne sakstypen økte med åtte prosent fra 2018 til 2019, samtidig som gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de oppklarte forholdene ble redusert fra 152 dager til 141 dager. I 2019 ble 45 prosent av de oppklarte forholdene påtaleavgjort innen 90 dager, mot 40 prosent i 2018.

Saksbehandlingstiden i saker med gjerningsperson under 18 år redusert

Antall forhold hvor gjerningspersonen er under 18 år øker med 7,1 prosent fra 2018. Saker med gjerningspersoner under 18 år skal, som hovedregel, etterforskes og påtaleavgjøres innen seks uker etter at vedkommende ble mistenkt. I 2019 var dette tilfellet i 70 prosent av sakene, mot 65 prosent i 2018.

-En rask avgjørelse i saker med unge gjerningspersoner er ofte viktig for at en eventuell straff skal få tilsiktet preventiv effekt, kommenterer Bjørnland.

Anmeldt ungdomskriminalitet relativt stabil

De siste 10-15 årene har det vært en nedgang i den registrerte ungdomskriminaliteten totalt sett. De siste årene har imidlertid politiet, og også politiets tverrfaglige samarbeidspartnere meldt om en økning i kriminalitet blant barn og unge.

Narkotikalovbrudd står samlet sett for den største andelen av lovbruddskategorier blant ungdom under 23 år, med 21 prosent av samtlige forhold. Trafikklovbrudd utgjør 19 prosent, mens voldslovbrudd står for 17 prosent av forholdene.

For aldersgruppen 15-17 år og 10-14 år har antall forhold økt med henholdsvis fem og 14 prosent siden 2018. For aldersgruppen 18-22 år har det vært en reduksjon i antall forhold på fire prosent i samme periode.

-Politiet trenger å ha god oversikt over ungdom som begår mye kriminalitet. Kunnskap om omfang og årsakene til gjentagende kriminalitet er avgjørende for målrettet innsats. Arbeidet med å forebygge og følge opp barn og unge spenner over mange sektorer i kommune og stat, frivillige organisasjoner og privat virksomhet, kommenterer Bjørnland.

Anmeldt hatkriminalitet øker

Fra 2018 til 2019 øker antall anmeldelser innen hatmotivert kriminalitet med 22 prosent, fra 624 i 2018 til 761 i 2019. Siden 2015 har økningen vært på 119 prosent. Hatefulle ytringer utgjør 40 prosent av anmeldelsene, 19 prosent dreier seg om kroppskrenkelse, mens åtte prosent omhandler trusler og tre prosent kroppsskade.

I en enkelt sak kan det være registrert flere ulike hatmotiv. De registrerte hatmotivene dreier seg i all hovedsak om rase/etnisk tilhørighet (62 prosent/533 saker), religion (17 prosent/144 saker) og homofil orientering (14 prosent/122 saker). I tillegg er nedsatt funksjonsevne registrert som hatmotiv i 4 prosent, eller 34 saker, mens antisemittisme er registrert i 2 prosent, eller 19 saker.

-Hatkriminalitet er alvorlig både for de som rammes direkte og for de som rammes indirekte ved at det kan bidra til å skape frykt hos utsatte grupper. Det er sannsynlig at det er store mørketall innen dette kriminalitetsområdet og det er derfor en ønsket utvikling at ofre for denne type kriminalitet i større grad synes å ville anmelde lovbruddene til politiet, samt at politiet på egenhånd oppretter sak når de avdekker hatkriminalitet, kommenterer Bjørnland.

I de senere årene har politiet hatt økt fokus på kompetanseheving innenfor dette kriminalitetsområdet.

-Det ser ut som om tiltakene kan ha fått ønsket effekt i form av økning i antall anmeldelser, avslutter Bjørnland.

Les hele rapporten for 2019 her.