politimester Astrid E. Nilsen
Politimester Astrid E. Nilsen
FotoErik Lieungh/Troms politidistrikt

Bakgrunnen for debatten er prosesser vi har satt i gang i politidistriktet for å få utgiftene på nivå med inntektene. Vi orienterte kommunene om disse prosessene i et brev i januar . Det meste som sies i debatten, er riktig, og en del er feil.

Det som er riktig, er at budsjettet til Troms politidistrikt ikke er redusert. Dette ble presisert i mitt brev til kommunene. Vi har over år, også for 2020, fått økte rammer. Men vi har også fått økte bindinger og kostnader, som påvirker vårt handlingsrom og gir en strammere økonomisk situasjon.

Det er også riktig at politimesteren ikke beslutter antallet tjenestesteder eller hvilke steder som skal utstede pass. Dette er beslutta av Stortinget.

Misforståelsen oppstår når tjenestesteder blandes med det vi kaller geografiske driftsenheter og med politistasjons- og lensmannsdistrikt. I dag har Troms politidistrikt fem geografiske driftsenheter og fem politistasjons- og lensmannsdistrikt. Og vi har ti tjenestesteder: åtte lensmannskontor og to politistasjoner. Antallet geografiske driftsenheter varierer fra politidistrikt til politidistrikt. I Vest politidistrikt er det for eksempel 38 kommuner, 26 lensmannskontor og fem politistasjoner fordelt på tre geografiske driftsenheter. I Finnmark har politiet samlet alle tjenestestedene under én geografisk driftsenhet.

En geografisk driftsenhet inneholder altså flere tjenestesteder. Denne inndelinga kan politimesteren beslutte, og det er den inndelinga vi nå utreder for å se om det kan være besparende å ha færre geografiske driftsenheter, sjøl om vi opprettholder det samme antallet tjenestesteder. Når dette er ferdig utredet, skal et eventuelt forslag om endring på høring i kommunene. Eventuelle endringer skal også drøftes og forhandles i henhold til hovedavtalen. Dersom det innafor den fastsatte ramma på ti tjenestesteder også foreslås å endre politistasjons- og lensmannsdistrikt, må dette besluttes av Politidirektoratet med justisdepartementet som klageinstans.

I den samme prosessen utreder vi også om det kan være besparende å ha en felles namsfogd i politidistriktet og om en annerledes tjenesteplanlegging kan gi innsparinger.

Politireformen i Troms er i godt gjenge. Vi gjennomfører det politikerne har vedtatt. Vi leverer tjenester med høyere kvalitet, og vi klarer å prioritere de mest alvorlige sakene. For oss handler det om å ha kapasitet og kompetanse til å levere profesjonelle og gode tjenester i tråd med publikums forventninger og behov, i dag og i morgen.

Jeg er overbevist om at samspillet mellom lokalt politi og spesialiserte fagmiljø gir den beste polititjenesten, tilpassa dagens kriminalitetsutvikling. Det har blitt færre lensmannskontor, men samtidig får innbyggerne tilgang på større ressurser med spesialisert kompetanse når det trengs, uavhengig av hvor de bor. Vi utvikler oss videre, og vi ønsker å gjøre det i konstruktiv dialog med kommunene i vårt distrikt.

Politimester i Troms, Astrid E. Nilsen