Enkelte stemmer i debatten legger skylden for dette på politireformen. De mener de organisatoriske endringene i politiet har ført til mindre hverdagskontakt med ungdommer i byene, og at dette er grunnen til at vi nå ser denne utvikling. Politidirektør Benedicte Bjørnland mener det er behov for å nyansere dette bildet.

-Vi er enige i at det kan være behov for å gjøre enkelte justeringer for å komme tettere på nærmiljøet, også fysisk. Det er viktig for oss. Økt synlighet er noe politiet skal prioritere framover. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at politireformen som sådan er årsak i at enkelte unge retter sin aggresjon mot politiet, kommenterer Bjørnland.

Nylig produserte etterretningsrapporter fremhever følgende faktorer som kan ha bidratt til politifiendtlighet under SIAN-demonstrasjonene. Blant annet:

  • At det er liten forståelse hos enkelte ungdommer for politiets rolle som beskytter av ytringsfrihet. Politiet sikrer og setter opp sperringer rundt SIAN – medlemmer, noe som kan tolkes som at politiet støtter SIAN og deres markering.
  • Skjending av Koranen er ikke forbudt, og for enkelte unge er det vanskelig å forstå at skjending ikke er å betrakte som hatkriminalitet. I denne konteksten oppfatter enkelte unge at politiet forsvarer hatefulle og rasistiske handlinger, og politiet blir derfor et legitimt mål.
  • Black Lives Matter-bevegelsen og illegitim politivold i USA preger nyhetsbildet. Antifascistiske aktører og enkelte ungdommer med minoritetsbakgrunn, bruker hendelsene til å sette likhetstrekk mellom amerikansk og norsk politi.

-Politiets inntrykk er at det er en mindre gruppe av unge mennesker som utøver aggressiv adferd under demonstrasjoner. Flertallet oppfører seg bra. Individene som har utøvd vold, fremstår som uorganisert og handlingene bærer ikke preg av å være forhåndsplanlagt. Å trekke paralleller fra utviklingen i aggresjon mot politiet, som vi har sett på SIAN-demonstrasjoner den siste tiden, til svakheter i politireformen, blir derfor feil, sier Bjørnland.