Som tidlegare valde aksjonistane i stor grad å etterkome politiet sine pålegg. Det set vi pris på. Tre aksjonistar ville likevel ikkje etterkome pålegg gitt i medhald av § 7 i politilova, og dei hindra lovleg ferdsel. Desse vart dermed innbringa og dei risikerer no ein straffereaksjon.

Når politiet vurderer tiltak så skal det skje avstemt og forsvarleg. Politiet si oppgåve er å legge til rette for lovlege markeringar og sikre ytringsfridomen. Politiet skal også ivareta ro, orden og sikkerheit for alle involverte, og vi skal sikre at lovleg ferdsel og lovleg arbeid går som normalt.

Når politiet går inn, då skjer det etter ei sjølvstendig vurdering. Politiet tek ikkje side i ei sak. Politiet i Møre og Romsdal politidistrikt vil halde seg til lovlege vedtak og konsesjonar som er gitt, og vi kan ikkje overprøve andre statlege organ sine vedtak. Ingen ynskjer eit politi som er likegyldige til politiske vedtak. I dette ligg det at på same måte som vi no rettar oss etter den konsesjonen som er gjeven, vil vi også rette oss etter ei eventuell stoppordre frå lovleg styremakt eller domstol.

Under aksjonane som har vore på Haramsøy er det politiet i Møre og Romsdal politidistrikt som sjølv dekkjer politiutgiftene. Politiet i Møre og Romsdal politidistrikt tek seg aldri, ut frå heilt klare prinsipielle grunnar, betalt frå utanforståande for å utføre politiarbeid. Etaten avgjer på sjølvstendig grunnlag om det skal gripast inn i ein situasjon og kor mykje ressursar som skal nyttast.

Presisering: Ved større arrangement og ved einskilde transportoppdrag er det lovhjemla at politi har oppgåver. Slike lovhjemla oppdrag har ikkje vore del av politiarbeidet som hittil har vorte løyst på Haramsøy. 

(Siste avsnitt presisert 17.09.20)

Hva må gjøres før en aksjon/demonstrasjon overfor politiet?

  • Politiet skal se til at alle får uttrykt sine meninger i lovlige former, og skape praktiske forutsetninger for gjennomføringen av en demonstrasjon/aksjon.
  • For å få til dette må den som skal arrangere melde fra - ikke søke - til politiet i god tid.
  • Politiet kan f.eks. sette vilkår om tid, sted og rute eller sette vilkår til bruk av effekter, forbud om farlige gjenstander, krav om kontaktpersoner. I disse dager oppmodes det også om gode rutiner rundt smittevern.
  • Om du ikke hører noe fra politiet kan arrangementet vanligvis gjennomføres slik det er meldt.
  • I forkant av enkelte markeringer ønsker politiet å vite mest mulig om de som skal demonstrere. Dette er på grunn av at politiet ønsker at demonstrasjonen skal gjennomføres sikkert. 
  • Det er med basis i opplysninger fra arrangøren at politiet kan sette opp tiltak og nok personell, slik at avviklingen kan skje i trygge former.
  • Politiets ønsker god kommunikasjon og dialog med både demonstranter, motdemonstranter og andre som involveres. Målet er å skape gode forutsetninger for sammenkomsten.

Kan en demonstrasjon bli stanset?

  • Følg de til enhver tid gjeldende råd og krav som Helsemyndighetene setter for folkeansamlinger.
  • En demonstrasjon kan bli stanset når det er nødvendig for å ivareta ro, orden og sikkerhet.
  • En demonstrasjon kan også bli stanset når det skjer åpenbare lovbrudd, og det er nødvendig å stanse hele demonstrasjonen for å hindre dette.
  • En demonstrasjon kan forbys om det er praktiske eller saklige grunner, klare holdepunkter for store ordensforstyrrelser eller at lovbrudd er en sentral del av markeringen.

Hvordan arbeider politiet under en demonstrasjon eller markering?

  • Politiet har plikt ved en demonstrasjon for at det ikke oppstår uorden, fare eller kriminalitet.
  • Politiet kan utføre ethvert tiltak som er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta ro og orden. Dette skjer uavhengig av om en markering er meldt eller ikke, og det skjer uavhengig av brutte vilkår eller ikke.
  • Alle kan demonstrere, men ytringsfriheten frir deg ikke fra straffeansvar ved lovbrudd.
  • Følg anmodningene du får. Alle plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir når de utøver sin tjeneste.
  • Politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd.
  • Det kan gis individuelle påbud og forbud, eksempelvis anholdelse, visitasjon, bortvisning, fjerning og innbringelse av personer, samt ta noe eller noen i forvaring.
  • Ser politiet at noen bryter loven eller noen ikke etterkommer en anmodning, da kan vedkommende for eksempel bli bortvist.
  • Politiet kan innbringe den som ikke etterkommer pålegg om å fjerne seg fra offentlig sted når omstendighetene gir skjellig grunn til å frykte for forstyrrelse av den alminnelige ro og orden eller lovlige ferdsel (jf. politiloven § 8).
  • En grunneier eller en skipper eller lignende kan ta kontakt med politiet for å få bistand i forbindelse med en demonstrasjon, markering mv.
  • Det er ikke lov å hindre politiet i å utføre sin oppgave.

Hvilke virkemiddel kan demonstranter benytte?

  • Politiet kan sette vilkår om bruk av effekter.
  • Virkemidler som vanligvis ikke er til skade for en persons helse eller sikkerhet kan benyttes. Dette kan være bruk av lyd, marsjere, holde opp skilt, ha tekst på laken, fane/flagg, dele ut informasjonsmateriell, holde taler mv.
  • Å kaste stein, kasseroller, bruke vold, røykbomber eller røyk er eksempler på hva som ikke lov.
  • Andre myndigheter kan komme inn i bildet når det gjelder tillatelser. Det kan være aktuelt med tillatelse fra brann- og redningsetaten til bruk av åpen ild eller pyrotekniske effekter, tillatelse fra kommunen til midlertidige scener eller konstruksjoner, tillatelse fra veimyndigheter til å sperre eller skilte om veier, etc.
  • Dronebruk over folkeansamlinger er forbudt (det kan være unntak f.eks. om politiet benytter slike for å få oversikt på situasjonen).
  • Sett deg godt inn i hva som er straffbare hatefulle ytringer, jf. § 185 i straffeloven.

Kan man maskere seg ved en demonstrasjon?

  • Å opptre maskert er i utgangspunktet forbudt for deltakere i demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende. En demonstrasjon kan bli avsluttet om en ikke tar av seg maskene.
  • Under situasjonen vi står i med koronaen kan mye oppnås i en åpen dialog med politiet, for å bli enige om smittevernstiltak. Det må være avtalt på forhånd hvordan dette da skal håndteres opp mot for eksempel identifisering.

Identifisering under en demonstrasjon (og i alle andre situasjoner)

  • Når politiet snakker med noen, er det vanlig at de ber deg om å legitimere deg selv/presenterer hvem du er.
  • Alle er pliktig til å oppgi personalia når politiet spør. Det vil si navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel, jf. politiloven § 8. Om du nekter å fortelle politiet ditt navn osv. kan politiet innbringe deg, jf. politiloven § 8 nr. 3.
  • I tilfelle at du blir innbragt er det lurt å ta med sikker ID. Det gjør møtet med politiet enklere.
  • En kan få en bot etter straffeloven § 162 om en ikke oppgir disse opplysningene til politiet når vi ber om dette.
  • Media som dekker hendelsen og andre som er der for å dekke hendelsen med tanke på å formidle videre må sannsynliggjøre at han/hun er der for kun å dekke hendelsen. Personer som både deltar i demonstrasjonen/markeringen og dekker denne har ikke medias privilegier.
  • Politiet kan kreve at journalister ved hjelp av vest eller på anne måte synliggjør at de er presse for å få medias privilegier.   

Har det noe å si hvor gammel en er?

  • Alder er et moment i helhetsvurderingen. Det er for eksempel et klart skille om en er under 18 år eller langt eldre, med tanke på konsekvenser i ettertid der eventuelle lovbrudd kommer på vandelsattesten.

Når sperrer politiet av et område?

  • Politiet kan avgrense eller sperre av et område på annen måte for å garantere sikkerhet. Da skjer dette etter taktiske vurderinger. Politiet kan av samme grunn også anvise en folkeansamling til å bevege seg ut av et område eller forflytte seg i en bestemt retning.
  • Om du bryter en avsperring eller avstår å følge politiets anvisninger kan du bryte loven. Du kan bli anmeldt om du f.eks. velger å ikke følger politiets anvisninger om å slutte/ ikke vil flytte deg.

Når kan politiet bruke makt?

  • Politiet vil i det lengste unngå å bruke makt. Gjennom å forebygge og ha god dialog, spesielt med arrangøren, er målet å unngå situasjoner som tilsier at en må bruke makt.
  • Politiet kan anvende makt der det er nødvendig og forsvarlig (jf. politiloven § 6, 4.ledd) samt i nødvergesituasjoner (jf. straffeloven 2005 § 18, 2.ledd)..
  • I standardutstyret politiet har i beltet inngår teleskopbatong, pepperspray, håndjern, lommelykt, multiverktøy, magasinholder og eventuelt pistolhylster. Dette er for å ha lett tilgang til utstyr det kan bli raskt behov for, ikke for at det nødvendigvis skal benyttes under en demonstrasjon.
  • Er det høy sannsynlighet for at det kan komme på tale med for eksempel innbringelser må politiet møte dette med langt flere mannskapsressurser enn ved ordinær tjeneste. Det er sikkerhetskrav som skal følges.

Kan politiet bevæpne seg under en demonstrasjon?

  • I utgangspunktet er politiet ubevæpnet. En bevæpning besluttes vanligvis av en operasjonsleder. Er det ikke tid til å innhente slik beslutning, da kan patruljen selv bevæpne seg.
  • I standardutrustning inngår et tomt pistolhylster og magasinholder på hofta ut fra oppgavene de har. Det må de ha for på et sikkert sted å oppbevare pistol og magasin, om det gis ordre om bevæpning.
  • Ytterligere beskyttelsesutstyr for hver enkelt polititjenestemann-/kvinne kan også være aktuelt.

 

Litt om lov og forskrift

I en demokratisk rettsstat er det en grunnleggende forutsetning at statlige organ, herunder politiet, styres av lov og kan holdes ansvarlig i forhold til loven og grunnleggende menneskerettigheter. Det er krav om at det skal treffes en riktig avgjørelse, at prosessen er tillitvekkende og hensynsfull, samt at prosessen skal være rask og effektiv. Men det kan ta tid å finne ut hvilket faktum som kan legges til grunn, hvilket kan gå på bekostning av kravet til raskhet og effektivitet. De konkrete regler blir dermed i større eller mindre grad et kompromiss mellom disse ideelle grunnkravene. Det polisiære hjemmelsgrunnlag ligger hovedsakelig i politiloven, hvoretter vilkår for inngripen, valg av middel og gjennomføring fremkommer. Det kan også være gitt ved for eksempel i forskrifts form.