Det pågår en debatt i media om påtalemyndigheten i politiet. Det kan virke som om vi har en påtalemyndighet i krise. Jeg skal ikke uttale meg om forholdene i andre politidistrikt og synes det er leit å høre at folk ikke trives. Det hevdes fra Politijuristenes fagforeningsleder at varselet fra juristene til Politidirektoratet om for høy arbeidsbelastning kunne kommet fra ethvert annet politidistrikt. Jeg kjenner meg ikke igjen og ønsker å gi en beskrivelse fra Oslo politidistrikt som jeg som politimester har ansvaret for.

Påtalemyndigheten i politiet har tre sentrale oppgaver; den påtalemessige ledelsen av etterforskningen, ansvaret for å avgjøre om saker skal opp i retten og aktorere straffesakene. En påtalemyndighet med de rette ressursene er helt avgjørende for en god behandling av straffesaker. Dette effektiviserer både etterforsknings- og påtalearbeidet og sikrer raske avgjørelser med rett kvalitet.

Flere enheter er involvert i en straffesak

Alle kan være enige i behovet for økte ressurser. Men det er for enkelt å si at det vil føre til at alle blir fornøyde og problemene er løst. I en straffesak brukes ressurser fra mange enheter og det er ikke sjelden patrulje, forebygging, etterretning og etterforskning - sammen med påtale, er bidragsytere inn i samme straffesak. Det er derfor ikke åpenbart at det å gi øremerkede midler til en gruppe i kjeden løser alle problemer.

En av de viktigste oppgavene for en politileder er å balansere ressursene slik at vi får mest mulig igjen for hver krone vi bruker. Det må for eksempel være et forhold mellom antall påtalejurister og antall etterforskere. Har vi for mange etterforskere og for få påtalejurister, går dette ut over produksjonen. Dersom påtale i politiet skulle få en egen budsjettpost, vil det være Stortinget som får ansvaret for å balansere ressursbruken, politimesterne får mindre handlingsrom og faren for ubalanse og dårlig utnyttelse av ressursene blir større.

Vellykket omorganisering med mer ansvar til den enkelte enhet

Oslo politidistrikt omorganiserte tilhørigheten for påtalejuristene i 2015. Tidligere var alle påtalejuristene organisert i en felles organisatorisk enhet. Nå er juristene organisert på de ulike driftsenhetene, direkte underlagt leder av enheten som har ansvar for de totale ressursene som bidrar inn i straffesakskjeden. Dette var omdiskutert og det var stor uenighet i forkant av endringen. Det er nå gjennomført en ekstern evaluering av ordningen. Denne anbefaler at gjeldende modell (Oslo-modellen) med desentralisert organisering bør fortsette og at påtalemyndighetens uavhengighet er tilfredsstillende ivaretatt.

Det er viktig å se verdien av og prioritere påtale. Før politireformen hadde politidistriktet ca. 110 påtalejurister. Riktignok har vi i mellomtiden slått oss sammen med Asker og Bærum politidistrikt som hadde 17 påtalejurister, men den vesentlige delen av bemanningsøkningen har skjedd ved reelle nyansettelser. I dag har Oslo politidistrikt ca. 180 jurister med påtalemyndighet.

Jeg er stolt av mine påtalejurister og den fantastiske jobben de gjør hver eneste dag. De utviser stor stå-på-vilje bistår hverandre på tvers av enhetene. Jevnt over meldes det om god stemning og positiv utvikling. Vi er fortsatt ikke i mål på alle områder, men jobber aktivt i tett dialog med tillitsvalgte for å finne gode løsninger. Vi ledere har en viktig rolle i de harde prioriteringene. Det skal ikke den enkelte påtalejurist stå alene i når saksbunkene blir for store.

I Oslo politidistrikt har vi gjennomgående gode resultater på tross av stort sakspress. Vi vil selvsagt applaudere økte ressurser, men mener det ikke vil gi mer effektiv behandling av straffesakene med en egen budsjettpost for påtalemyndigheten i politiet.