kvinnelig leder i politiet står foran en blå vegg med politiets våpenskjold på. Kvinnen har kort brunrødt hår og er i 50-årene.
Beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Tone Vangen.
FotoPolitiet

– Volden rammer både tilfeldige personer i det offentlige rom og personer i gjerningspersonens nære omgangskrets. Volden som utøves av personer med alvorlige psykiske lidelser, beskrives som grovere enn tidligere, forteller beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.

Fra 2016-2020 økte antallet psykiatrioppdrag for politiet fra 37 130 til 53 219. Det har altså vært en stor økning i antall oppdrag som er knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet.

Gjerningspersonens psykiske sykdom - symptomer på eller mistanke om dette - knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. Dette er basert på en kvalitativ vurdering og analyse av rapporter fra politidistriktene og samarbeidspartnere (feks Kriminalomsorgen).

– Dette er hendelser og oppdrag som vurderes at inneholder psykiatrielementer. Dette blir ofte nevnt i loggene - men ikke statistikkført i systemene da voldsepisoder føres under ett - og dermed er ikke nasjonal statistikk på dette tilgjengelig. Politidistriktene og samarbeidspartnere har derfor analysert dette og gjort en kvalitativ vurdering, som igjen gjør at vi har god faglig forankring for å melde om en økning, sier Vangen.

– Vi har ikke det endelige svaret på hvorfor dette har skjedd. Politidirektoratet samarbeider jevnlig med Helsedirektoratet, blant annet om rundskriv som regulerer politiets bistand til helsevesenet. Vi har et tett og godt samarbeid med helse på både direktoratsnivå og på lokalt nivå. Politidirektoratet vil ta kontakt med Helsedirektoratet for å dele vårt kunnskapsgrunnlag inn i det videre arbeidet, sier beredskapsdirektør Tone Vangen

– I tillegg til å øke vår kunnskap og sikre en god dialog med helsevesenet på alle nivåer, er det viktig at politiet diskuterer om vi har tilstrekkelig kunnskap til å håndtere disse utfordringene, eller om vi trenger mer kunnskap knyttet til det å møte psykisk syke.

Sannsynlig med flere voldshandlinger

Politiet vurderer det som sannsynlig at flere personer med alvorlige psykiske lidelser enn tidligere vil begå grove voldshandlinger og utgjøre en trussel både mot seg selv og andre.

– Psykiske lidelser i kombinasjon med  bla. rusmisbruk, samlivsproblemer eller arbeidsledighet kan forsterke faren for voldsutøvelse, og det vurderes som mulig at enkelte av de fremtidige voldshandlingene vil få et dødelig utfall, sier Vangen.

Tvangsinnlegges ikke

Selv om mange tidvis er underlagt kontroll gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, vil flere i lange perioder ikke fylle vilkårene for tvangsinnleggelse. I tillegg sees dette i sammenheng med vilkårene for tvangsinnleggelse.

– Psykisk syke personer som faller mellom ulike hjelpetiltak, kan ha en særlig utagerende og truende atferd som påvirker den alminnelige tryggheten i samfunnet negativt, avslutter Vangen.

Statistikk psykiatrioppdrag 2016-2020