En norsk politimann i svart t-skjorte og blå FN-beret kneler på bakken og demonstrerer hvordan man sikrer fingeravtrykk,
Den norske politimannen Rodrigue Nzyoibuka fra Vest politidistrikt veileder en lokal kriminaltekniker i undersøkelse av et våpen.
FotoPolitiet

Kriminalteknikk er et av områdene FN mener det er behov for økt kompetanse og kapasitet på hos politiet i Mali. Et godt politi er viktig for å stabilisere en nasjon med store problemer (Link til Minusma-siden til FN). Norge har etablert og leder et spesialisert team for dette oppdraget.  Fem norske og to franske politifolk inngår i teamet som ledes av Gustav Landro, som til daglig jobber i Vest politidistrikt.  

- Vi gjennomfører kurs i grunnleggende kriminalteknikk for politifolk i hovedstaden Bamako, men også mer avanserte kurs for å utdanne instruktører. De som utdannes til instruktører arbeider allerede som kriminalteknikere i Mali og har mye erfaring fra tidligere. Det har vært en rekke alvorlige saker og terrorangrep i landet som lokalt politi har etterforsket, sier Landro.

En norsk politimann i svart t-skjorte og blå FN-beret demonstrerer kriminalteknikk for kollegaer i Mali
Bevissikring fra våpen hos politiets kriminalteknikere i Bamako.
FotoPolitiet

Krig og terror

Et søk i mediesaker om Mali første uka i 2021 forteller om: Flere siktet for kuppforsøk , funn av bevis for krigsforbrytelser, veibombe drepte to franske soldater og 20 bryllupsgjester drept i luftangrep. Hvordan er det å jobbe i et slikt land?

- Krigshandlingene skjer stort sett i nordlige og midtre deler av landet, om lag to timer med fly unna oss. Rundt hovedstaden Bamako er det stort sett stille og rolig, sier han. De norske politifolkene bor i hovedstaden i bygninger godkjent av FN. De er også bevæpnet.

- Vi føler oss trygge. Innbyggerne er stort sett fredelige og hyggelige, og det er ikke mye kritikk mot FN eller oss, sier Landro.

I tillegg til å drive opplæring skal denne gruppen bistå FN i etterforskning av brudd på menneskerettighetene, og kan bistå lokalt politi om de ber om bistand.

- Vi har vært med lokalt politi på flere oppdrag i Bamakoområdet for å veilede. Da får vi se hvordan de bruker både kunnskap og det utstyret de har fått, sier Landro. Han forteller at instruktørene de har utdannet har tatt over flere av de grunnleggende kursene som hans gruppe tidligere sto for.

-Det er en positiv utvikling som har gått raskere enn jeg trodde. De nye instruktørene har stor motivasjon for jobben, sier han.

En hvit gammel bil står på rød jordbakke i Mali, mens to politifolk går rundt og sikrer kriminaltekniske bevis. De læres opp av norsk politi.
Sikring av spor og kriminalteknisk opplæring i Mali.
FotoPolitiet

Lite bruk av tekniske bevis

Norsk politi har vært i Mali siden september 2019, og skal etter planen være der i tre år, men det kan bli forlengelse. For Landro er hans oppdrag over i februar. Da har han vært der i ett og et halvt år, noe lenger enn planlagt på grunn av Covid19. Pandemien har også hatt innvirkning i Mali, og planlagte kurs har blitt utsatt. Men nå gjennomføres kursene med smitteverntiltak som vi kjenner hjemmefra: avstand, munnbind og desinfisering.

Politiskolen i Mali utdanner 1400 politifolk i året. De har fire måneder skole og seks måneder praksis før de er tilbake på skolen for å ta eksamener. Påtalemyndigheten er ikke en del av politiet.

- Det er foreløpig lite bruk av tekniske bevis i retten. De satser mye på tilståelser, derfor arbeider vi også for å få påtalemyndigheten til å bruke tekniske bevis i retten, sier Landro.

En norsk politikvinne står ved et bord og viser kollegaer fra Mali hvordan man kan sikre DNNA på et våpen.
Norsk politi instruerer i hvordan en søker etter DNA på et våpen.
FotoPolitiet

Oppdraget i Mali er litt annerledes enn andre oppdrag

- Dette oppdraget er spesialisert og man vet hva man skal jobbe med når man reiser. Selv om vi driver opplæring i kriminalteknikk trenger man ikke være utdannet kriminaltekniker for å søke seg hit, sier han.

Kompetanse innen kriminalteknikk vektlegges når det rekrutteres til oppdraget, og FN stiller krav om dette. Av de fire som ble sendt til Mali før jul har en erfaring som instruktør, en er kriminaltekniker og to hadde erfaring med kriminalteknikk etter jobb på kriminalvakt. I tillegg vektlegges franskkunnskaper.

Teamet er oppsatt med en erfaren kriminaltekniker som har funksjon som utdanningsansvarlig på teamet. De to franske teammedlemmene er erfarne kriminalteknikere og er ansvarlige for den operative bistanden uten for Bamako by, samt treningen i å samle bevis etter eksplosjoner. Det er mange hendelser knyttet til improviserte eksplosiver og miner i regionene, og denne treningen er ettertraktet, særlig for Gendarmeriet, som primært er ansvarlig for etterforskning og teknisk arbeid i regionene.

Fakta om FN-oppdraget MINUSMA

 

  • 25. april 2013 vedtok FNs sikkerhetsråd, gjennom resolusjon 2100, operasjon MINUSMA (The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali). FN-misjonen ble bedt om å støtte politiske prosesser i landet samt å utføre en rekke sikkerhetsrelaterte oppgaver. I juli 2013 bisto styrkene med å gjennomføre et fritt, fredelig og inkluderende valg i Mali.

  • 25. juni 2014 vedtok FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2164 å endre mandatet. De nye oppgavene til operasjonen var å sørge for sikkerheten til og beskytte sivile, støtte nasjonal politisk dialog og forsoning, bistå i reetableringen av statlige myndigheter og gjenoppbygging av sikkerhetssektoren samt å fremme og beskytte menneskerettighetene i landet. 29. juni 2015 ble mandatet utvidet og innebefatter blant annet å støtte, monitorere og føre tilsyn med gjennomføringen av våpenhvilen samt å støtte implementeringen av freds- og forsoningsavtalen som ble vedtatt 20. juni 2015.

  • MINUSMA har gitt fullmakt til en total styrke på 12 680, hvorav 11 240 er militært personell og 1440 politifolk. I tillegg er et hensiktsmessig antall sivilt personell tilknyttet operasjonen.

  • Les mer om MINUSMA her (FNs side er på engelsk)